Et krafttak for verdens nyfødte

De siste 20 årene har den globale dødeligheten for barn under 5 år falt fra 9,65 millioner i år 2000 til 5,05 millioner i 2019.

Dødeligheten blant nyfødte (de første 4 ukene etter fødselen), falt imidlertid i samme periode bare fra 3,76 til 2,42 millioner. Til tross for det lavere fallet i dødelighet, et det 2,4 millioner færre nyfødte som dør hvert år i dag, enn for 30 år siden. Men fortsatt er dødeligheten for høy.

En grunn til dette er at det ble satset massivt på å redusere barnedødeligheten, uten en tilsvarende satsning på de nyfødte.

FNs bærekraftsmål 3,2 ber derfor verden å ta et krafttak for å redusere nyfødtdødeligheten i alle land innen 2030, til 12 eller lavere per 1000 levende fødte.

Ved å oppfylle FNs bærekraftsmål 3,2, vil 0,8 millioner nyfødtdødsfall kunne bli forhindret hvert år. Ikke alle land vil klare dette målet på de drøyt seks årene som er igjen til 2030. Men vi vet at det kan nås med enkle midler.

I tillegg til de 2,4 millioner nyfødte, dør kanskje så mange som to millioner barn rett før de blir født, Disse blir gjerne klassifisert som dødfødsler, men mange av dem, nærmest halvparten, kan reddes med enkle midler. På verdensbasis er det altså opptil 4,5 millioner nyfødt-dødsfall per år som i stor grad kan forhindres.

Industrialiserte land, som Norge, nådde bærekraftsmålet allerede på 1960 og 70 tallet. Det skjedde stort sett før moderne intensivmedisin for nyfødte var blitt tatt i bruk. Bærekraftsmålet kan derfor nås uten å investere i høyteknologisk medisin. Dette er viktig informasjon til land med lite ressurser. Det er i dag mer enn 50 land, hovedsakelig sør for Sahara og i sør-øst Asia, som ikke er på rett vei for å nå bærekraftmålet.

De tre mest vanlige årsaker til nyfødt død; for tidlig fødsel, infeksjoner, og oksygenmangel ved fødselen står for 2 av de 2,4 millioner dødsfallene.

En bedring av omsorgen rett etter fødselen og i sykehus, som inkluderer grunnleggende forhold som vektlegging av rent vann, hygiene, amming, og tilgang på antibiotika, kan bidra til å forebygge 1,3 millioner av disse dødsfallene per år. I tillegg må det fokuseres på 5-6 effektive behandlingsformer, hvorav 3-4 er svært billige.

De kan bidra til å forhindre mellom 1,5 og 1,8 millioner dødefall. Det dreier seg om enkel pustehjelp etter fødselen, tett hudkontakt mellom mor og barn, vente opptil et minutt med å kutte navlesnoren, og en billig steroidsprøyte til mor ved truende for tidlig fødsel.

Behandlinger som bruk av respirator og å tilføre medikamentet surfaktant til for tidlig fødte barn har også stort potensial, men dette er kostbart og de fattigste landene har ikke alltid infrastruktur og økonomi til å innføre dette. Det er derfor viktig at tiltak som settes inn er tilpasset det enkelte lands nivå.

Verdens land kan deles inn i fem faser utfra det enkelte lands dødelighetsnivå. I fase 1 er nyfødtdødeligheten 45/1000 eller mer. Det er i dag ingen land som er i denne fasen hvor det bør fokuseres på hygiene og trygge fødsler. Men krig og kriser kan føre enkelte land tilbake til denne fasen.

I fase 2 med dødelighet mellom 30 og 45/1000, er det 30 land. Disse landene må ytterligere styrke fødsels- og nyfødtomsorgen. I fase 3 med 49 land, er dødeligheten 15-30/1000. Her bør man bygge ut spesialisert behandling av gravide og nyfødte.

66 land er i fase 4 med dødelighet mellom 5 og 15/1000. Først nå bør det satses på høyintensiv nyfødtbehandling.

I fase 5 er dødeligheten under 5/1000, med 71 land, inkludert Norge. Dette er det nivået alle land etterhvert bør tilstebe, det er det endelige målet for verdens nyfødtdødelighet. Det vil forebygge ytterligere 0,8 millioner dødsfall. Først når man er i denne fasen blir det slutt på dødsfall blant nyfødte som kan forebygges.

Siden 2015 har jeg, med organisasjonen NORSAHEL, deltatt i et prosjekt i Mali som er et land i overgangen mellom fase 2 og 3, med nyfødtdødelighet på omtrent 30/1000. I Kati distrikt utenfor hovedstaden Bamako innførte vi pusteprogrammet «Helping Babies Breathe». Det er et program som blant annet baserer seg på å ventilere nyfødte som trenger pustehjelp med luft i stedet for rent oksygen.

Programmet ble utviklet i USA og er i stor grad på basert på norsk forskning, som viste at dødeligheten etter oksygenmangel ved fødselen reduseres 30% hvis man ventilerer med luft i stedet for 100% oksygen. I tillegg kan ventilering med luft redde et stort antall dødfødsler, kanskje så mange som 300 000. Dette er barn som tidligere bare ble lagt til side, som man nå prøver å redde med luftventilering.

Prosjektet ble støttet av Kavlistiftelsen og Lærdals fond for akuttmedisin. Dødeligheten rundt fødselen ble redusert med omtrent 60%.

Vi vet derfor hvordan vi kan redusere dødeligheten og vi vet at det kan gjøres med enkle hjelpemidler. Mali illustrerer imidlertid problemet for mange av de fattigste landene. Ikke bare fattigdom, men også krig og terror bidrar til å opprettholde høye dødelighetstall for de minste barna.

Rent vann, fattigdomsbekjempelse, en god infrastruktur med transportmuligheter, og skolegang, spesielt for jenter, er viktige faktorer for å redusere nyfødtdødeligheten. Selv om vi i vårt prosjekt viste at vi lykkes på kort sikt, er det ofte en større utfordring å opprettholde resultatene.

Mange land i verden vil ikke nå FNs bærekraftmål 3,2 innen 2030. Å lykkes er i stor grad et spørsmål om politisk vilje og riktig prioriteringer både fra internasjonale hjelpeorganisasjoner og lokale helsemyndigheter. NORAD kan spille en viktig rolle for å nå FNs bærekraftsmål 3,2.

Så langt synes nyfødtdødeligheten å være nedprioritert på bekostning av småbarnhelse. Dette er det på tide å endre. Sammen med forskere satser nå en rekke institusjoner, ikke minst Lærdals Akuttmedisinske fond i Stavanger, store ressurser for å nå dette målet.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen