Et hus med sjel

Jeg elsker finn.no og spesielt boligannonsene. Jeg skal ikke flytte, ikke kjøpe meg nytt hus, men jeg må likevel følge med. Det kan jo dukke opp en uslepen diamant jeg kan tipse noen jeg kjenner om, eller selv sikle på i smug. Og en sjelden gang kommer det en bolig til salgs i Fredrikstad som gir sug i magen og en liten forelskelse. Hvor den største oppussingstrangen har vært holdt i sjakk av tidligere eiere, og husets «sjel» fortsatt er intakt.

Selv om fascinasjonen over et autentisk hus er stor, så stikker det alltid litt i magen. For hva om dette faller i hendene til noen som ikke forstår hvilken perle de har kjøpt? Hva om de maler eikepanelet i stuen? Eller bytter ut de flotte teakvinduene som potensielt kan vare evig? Mange har problemer med å verdsette hus som er 40-50 år gamle. Det er for nært i historie, og de føles bare umoderne. Det kan vel ikke gjøre noe å bygge dette huset om til en litt mer oppdatert versjon av seg selv, tenker du kanskje. Problemet er ofte at det da hverken blir fugl eller fisk.

Men vi kan lære av fortiden. Et godt eksempel er alle sveitserhusene fra begynnelsen av 1900-tallet som skulle moderniseres på 50-tallet. De ble kledd med vedlikeholdsfrie eternittplater, praktiske husmorvinduer ble satt inn og takene ble senket så man ikke trengte å varme opp de høye himlingene. Etter noen tiår forstod man at man hadde gjort noe veldig dumt, og tilbakeføringene for å finne igjen husets begynte.

Denne trangen til å modernisere gjelder ikke bare enkelthus. Hele og intakte bygningsmiljøer forsvinner umerkelig fordi man bytter ut, litt og litt.

Og fordi områdene ikke er gamle nok, ikke interessante nok eller representanter for en stil som er for lik nåtiden, blir de ikke vernet. Lokale eksempler er byggmesterfunkisen i Grønli Hageby, eller 60-tallshyttene i ferieparadiset Skjæløy som forsvinner en etter en. Hus og områder som blir modernisert i stykker, fordi det jobbes for lite med vern og bevaring av bygningsmiljøer som er bygget i en nær fortid. Vi har Gamlebyen og Cicignon som gode forbilder i å ta vare på sammenhengende miljøer fra en epoke. Hva ville byen vår vært uten dem?

Så lenge det ikke settes krav til hvordan disse områdene skal håndteres i overordnede planer, er det ingen som passer på at det bevares representanter fra vår felles arkitekturhistorie. Ser man enkeltobjekter i en større sammenheng og som del av historien vår, blir det straks mer interessant.

De skiftende stilene husene våre har forteller historien om nasjonen vår. Sveitserhusene og dragestilen er resultatet av en nasjonalromantisk oppblomstring etter unionsoppløsningen med Sverige. De funksjonalistiske husene fra 1930-tallet skulle være praktiske, rene og ærlige - frie for ornamentikk. 40- og 50-tallshusene representerer den nøkterne gjenreisingen etter 2. verdenskrig, som bar preg av materialknapphet og et ønske om å bygge landet opp igjen så raskt som mulig. Stilarten som etterfølger en annen er ofte en motreaksjon til det som har vært. Klassiske perioder avløses av moderne. Vi trenger forandring, endring og utvikling.

Hvilken stilperiode er vi i nå? Ismer oppstår sjelden før det har gått noen tiår, men mye tyder på at vi er inne i en brytningstid for arkitekturen. Det som lenge har vært dominert av kjølige farger og stilrene prosjekter ser ut til å byttes ut med menneskelig skala, tradisjonelle materialer, farger og former. Nye bygg tilpasser seg omgivelsene fremfor å stikke seg frem.

Hvorfor skjer dette akkurat nå? Vi står mellom to tiår, og har det siste året vært vitne til en politisk kamp i USA som har påvirket en hel verden, og gjort den til et mer utrygt sted. Koronapandemien har også bidratt. Arkitekturen og boligene skal oppfylle flere funksjoner enn før. Og ikke minst: Omsorgen for miljø og klima påvirker valgene vi tar for det vi bygger. Vi søker mot en større grad av trygghet, mot det kjente, mot det varme.

Så hvor vil jeg med alt dette? Jeg vil gi deg kunnskap om våre bygde omgivelser, og et råd på veien om å ikke endre for mye på gamle hus. Man kan forstå ønsket om noe nytt, men det er fort gjort å ødelegge en skatt og en del av vår felles historie. Så jeg vil at du som har lyst på en romantisk drøm av et hus ikke kjøper deg et modernistisk hus fra 60-tallet og forsøker å presse det inn i en form som ikke passer. Og til deg som vil «friske» opp fasaden på 80-tallshuset du har kjøpt: Vent i 10 år, så er disse husene det hotteste som finnes på markedet. Vær nysgjerrig på historien, finn kvaliteter i huset du har, og rendyrk det istedenfor å kjempe mot det. Er du på husjakt, ikke kjøp en bolig hvis du ikke er forelsket i utgangspunktet. Det vil spare deg for hjertesorg og penger ut av vinduet.