Debatt
Et forsvar for en vennlig mann
Politimester Bastian er ingen diktator. Tvert imot: Han fremstår som både snill og rettskaffen.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Da vi begynte å studere på juridisk fakultet i Oslo, lærte vi raskt et nytt begrep. Det var en betegnelse på jusstudentenes kardinalsynd, og en sikker metode for å stryke på eksamen. Nemlig å spekulere i faktum.
Sagt for lekfolk: Les oppgaveteksten nøye, ikke legg til grunn opplysninger som ikke står der.
Derfor var det overraskende å lese de knallharde angrepene på politimester Bastian som førsteamanuensis Morten Storvik fra juridisk fakultet ved Universitetet i Tromsø (UiT) fremstilte i Dagsavisen (13. desember). Storvik hevder Bastian er en «diktator», at røverne er utsatt for justismord, og spekulerer fritt om både kardemommelovens opprinnelse og lille Kamomillas foreldre.
Som småbarnsforeldre med juridisk utdannelse kunne vi ikke la dette stå uimotsagt. Vi pretenderer ikke å være strafferettseksperter eller eksperter på statsforfatningsrett, men vi har til sammen lest primærteksten, «Folk og Røvere i Kardemomme by», omtrent ni tusen ganger, og mener det er store svakheter i Storviks resonnementer.

Naturligvis med fare for å bli klassifisert som del av politimester Bastians propagandaapparat.
Storvik hevder for eksempel at kardemommeloven, som politimester Bastian riktignok har laget selv, er et tegn på diktatur. Men her er det mye vi ikke vet. Er vi dessuten sikre på at kardemommeloven egentlig er en «lov» og ikke en lokal politivedtekt vedtatt av kommunestyret (men ført i pennen av Bastian) og godkjent av Justisdepartementet? Eller en forskrift lagd på delegert forskriftskompetanse? Det er verdt å minne om at røverne ikke dømmes for å ha «plaget andre», de dømmes for tyveri.
At Bastian ensidig dømmer røverne til fengsel er selvsagt vanskelig å forsvare, men det er langt derfra til diktatur. Reaksjonen fremstår for øvrig mild, og ikke preget av de drakoniske forholdene som ofte preger frihetsberøvelse i et diktatur. En human strafferettspleie – varmt rom, gode senger, gode stoler og god mat tre ganger om dagen, frisør, musikk og frihet under ansvar til å mate løve – er snarere kjennetegn på et humant velfungerende samfunn fremfor et diktatur eller autokrati.
Les også: Det beste fra kunst- og kulturåret 2023
Som sannhetsbevis på at det har skjedd et justismord fremhever Storvik at UiT har reist saken for en barnejury. Da er det verdt å minne om at man etter domstolloven må være minst 21 år for å tjene som meddommer. I Storviks verden er det kanskje «rettssikkerhet» å bli dømt av femåringer. Slik er det ikke i vår. Det er verdt å påpeke at også barnejuryens mindretall stemte for domfellelse.

Vi har for øvrig foretatt vår egen spørreundersøkelse blant barnehagebarn, hvor det entydige resultatet er at Bastian er en rettskaffen, samvittighetsfull mann med demokratisk sinnelag. Spørreundersøkelsen ble foretatt blant to barn der begge svarte «ja» på et spørsmål om politimester Bastian var snill.
Storviks påstand om at Tante Sofies kidnapping ikke «blir etterforsket eller fulgt opp av politiet» står også til stryk. Tvert imot etterforsker Bastian nok til å avdekke hvor Sofie er, og tropper opp etter å ha samlet forsterkninger. At Tante Sofie uttrykker et ønske om å bli i røverhuset er ikke noe Bastian kan lastes for. Det kan være alt fra begynnende Stockholmssyndrom til et genuint ønske om å drive førstelinjerehabilitering av røverne.
Her er det ville påstander om at Tante Sofie egentlig er Kamomillas mor, at faren er tysk soldat, og at Tante Sofie var «tyskerjente». Alt er spekulasjon.
Riktig galt går det først når Storvik begynner å spekulere i foreldreskapet til lille Kamomilla. Her er det ville påstander om at Tante Sofie egentlig er Kamomillas mor, at faren er tysk soldat, og at Tante Sofie var «tyskerjente». Alt er spekulasjon. Det mest nærliggende er selvsagt at Tante Sofie kalles dette nettopp fordi hun er Kamomillas tante.
Videre er det generelt ikke så mange andre indikasjoner på at Kardemomme by er et diktatur. Borgerne virker ikke spesielt redde for maktutøvelsen til Bastian og utviser tiltro til hans avgjørelser. De kommer til Bastian med klager på røverne, og overleverer sågar de fangede røverne til Bastian.
Les også: Det store habilitetsåret
Konklusjonen er således i vår lærde mening at politimester Bastian er bra for både rettssikkerheten og rettspleien i Kardemomme by. Han kan fortsatt omtales som «verdens beste mann», ikke som diktator.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen