Debatt

Enorm psykisk belastning i kriminalomsorgen

I velferdsstaten er en av våre hovedprioriteter å aldri gi opp enkeltmennesket.

Oslo 20200916. Illustrasjon: Logo Kriminalomsorgen i Romerike fengsel, Ullersmo avdeling.Foto: Gorm Kallestad / NTB Modellklarert
Illustrasjonsfoto.
Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Innenfor rammene av kriminalomsorgen spiller de ansatte en avgjørende rolle når det gjelder å gi mennesker en sjanse til å endre seg og bygge sine liv på nytt. I Norge kan frihetsberøvelse i form av fengselsstraff bli pålagt som følge av lovbrudd. Men selv om noen soner en straff, betyr det ikke at de skal bli forlatt av fellesskapet.

Det er en forutsetning at de som jobber i kriminalomsorgen skal kunne ha en trygg arbeidsplass å gå til. Likevel gjorde den tidligere regjeringen omfattende nedskjæring av ressurser i kriminalomsorgen i perioden 2013-2021. Dette har ført til nedleggelse av mindre lavsikkerhetsfengsler til fordel for større høysikkerhetsfengsler. Samtidig har budsjetter blitt strammet inn år etter år.

Eirik FedjeSekretær Norsk fengsel- og friomsorgsforbund UNG.Leder LO Asker og Bærum
Eirik Fedje, sekretær Norsk fengsel- og friomsorgsforbund UNG leder LO Asker og Bærum.

Forrige regjerings ABE-kutt har hatt en betydelig innvirkning på kriminalomsorgen, med alvorlig bemanningskrise som har ført til dårligere rehabiliteringstilbud og redusert kontakt mellom innsatte og ansatte. Dette har gitt store konsekvenser for kriminalomsorgens viktige oppgave: å rehabilitere. Samtidig har det satt dedikerte ansatte i kriminalomsorgen i en krevende arbeidssituasjon, preget av økt usikkerhet og manglende stabilitet.

En ny undersøkelse gjennomført av Rambøll kaster lys over den enorme psykiske belastningen de ansatte i kriminalomsorgen opplever.

Et utvalg sentrale funn blant nåværende ansatte:

• 9 prosent har symptomer som oppfyller diagnosekriteriene for posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

• 7 av 10 er enige i at de kan snakke med sin nærmeste leder om hva de utsettes for på jobb (69 prosent). 2 av 10 opplever at de ikke kan det (19 prosent).

• 12 prosent har en symptombelastning som oppfyller diagnosekriteriene for depresjon.

• 19 prosent har en symptombelastning som oppfyller diagnosekriteriene for angst.

• 28 prosent har opplevd at en kollega har blitt alvorlig skadet.

• Litt over en tredjedel har en symptombelastning som kan karakteriseres som et høyt nivå av somatiske plager (36 prosent).

Kilde: https://www.kriminalomsorgen.no/kriminalomsorgen-oeker-sitt-fokus-paa-ansattes-psykiske-helse.6607606-516313.html

Resultatene fra undersøkelsen understreker behovet for øyeblikkelige endringer i måten vi behandler og støtter våre medarbeidere i kriminalomsorgen.

Vi ber regjeringen anerkjenner at de ansatte i kriminalomsorgen utgjør ryggraden i systemet, og at deres arbeid er avgjørende for samfunnets sikkerhet og rehabilitering av innsatte.

Vi krever at regjeringen gjør mer for å forbedre vår arbeidssituasjon og støtte oss i den viktige oppgaven med å rehabilitere innsatte for et liv fritt for kriminalitet.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Powered by Labrador CMS