En rapport fra underverdenen

Det kan virke rart å snakke om en kamp mot et system nå som det pågår flere blodige kriger. Men det finnes en fellesnevner i alt jeg leser om. Det være seg folkemord på sivile, små drypp av hverdagsrasisme, eller sykdom og tap av inntekt i møte med en velferdsstat som svikter.

Den sikreste måten å skape en fremtidig naver eller sosialklient på, er å ta fra et menneske tilliten til livet. Uansett land, alder og etnisitet.

Det er sånn du skaper ekte tapere, det er sånn du skaper navere. Ja, for vinner er sjelden et ord de som mottar ytelser fra Nav assosierer med den de er blitt. Samme hva slags krig det er de har overlevd.

Jeg leser i en lederartikkel i Dagsavisen 11. oktober at «den enkelte arbeidstaker bør kjenne sin besøkelsestid». At de ikke bør ta denne retten til sykepenger som en selvfølge.

I en annen artikkel 1. november om dagens sykepengeordning, står det at regjeringen foreslår å bruke totalt rundt 11 milliarder kroner i arbeidsmarkedstiltak i 2024.

Maria Berg Reinertsen skriver i Morgenbladet at det å dykke ned i arbeidsmarkedsforskningen fort kan føles som «å bla igjennom økonomifagets svar på Amalie Skrams naturalistiske romansyklus Hellemyrsfolket: Det handler mye om en sosial arv det er vanskelig å bryte ut av».

Regjeringen vil vite mer om hva skal til for at alle som kan jobbe også skal være i jobb. Så da skal jeg være så raus å dele litt av all kunnskap jeg har tilegnet meg her nede i underverdenen, hvor de med kronisk sykdom ofte holder til.

Det viktigste tipset er: Å teppebombe syke mennesker med arbeidsoppfølging fungerer dårlig!

Jeg slenger på et par til:

Å teppebombe mennesker som strever, med tabletter de ikke ønsker, med kraftige bivirkninger, fungerer dårlig!

Å frata syke mennesker som opplever å få et alvorlig sykt barn all inntekt, fungerer dårlig!

Å møte mennesker med mistillit fungerer dårlig!

Generelt: Å påføre syke mennesker ytterligere stress fungerer faktisk veldig, veldig, dårlig!

Så til det som fungerer: Dette kan virke som helt ville forslag, men jeg synes jeg har hørt et sted at det å lytte, gi tid og tillit kan være helsefremmende. Dette med tid og tillit kan virke fryktelig skummelt og dyrt, det forstår jeg. Men det kan bli fryktelig skummelt og faktisk veldig dyrt å la være også.

Og dersom så mye av dette handler om sosial arv, kan jeg fortelle at det å bryte sosial arv er svært komplekse saker. Og at strategiene i dag svært ofte fremstår som enkle løsninger på komplekse problemer – som gjør allerede syke folk sykere.

Så da kan det være at de nåværende strategiene og det nåværende systemet også bør kjenne sin besøkelsestid.

Fordi i dette systemet foregår det en rekke saker som overhodet ikke burde skje. Det kan bare fortsette fordi det skjer med en gruppe mennesker som er for slitne til å si ifra.

For slitne til å ta enda en kamp.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen