Debatt

En måned med lidelse

Et nytt barn drepes hvert tiende minutt. Verdenssamfunnet klarer ikke å stoppe det – og det som slippes inn av nødhjelp er nesten for symbolikk å regne.

Gaza, barn
Det er dypt opprørende å se hvordan krigen er blitt trappet opp, samtidig som viljen til å trappe opp leveringen av nødhjelp har vært så godt som fraværende, skriver Dagfinn Høybråten. Bildet viser barn i ruinene av utbombede bygninger i Rafah, sør på Gazastripen, mandag.
Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Den 7. november – i dag – er det en måned siden Hamas gikk inn og drepte rundt 1.300 uskyldige israelere. Kirkens Nødhjelp har jobbet med både israelske og palestinske partnere lenge, og vi var alle i sjokk.

I løpet av bare noen timer skjønte vi at den israelske motreaksjonen kom til å treffe innbyggerne i Gaza med stor kraft.

Og det har den gjort – til de grader. Rundt 10.000 mennesker er i skrivende stund drept på Gazastripen siden 7. oktober. Av dem er over 40 prosent barn, ifølge Redd Barna. Massive israelske militærangrep har rammet Gazas befolkning på en måte vi aldri har vært vitne til før. Tusener har måttet flykte fra sine hjem både på palestinsk og israelsk side som følge av krigshandlingene.

Katastrofen vokser dag for dag fordi de to tingene som er absolutt nødvendige nå, uteblir: At våpnene tier slik at det massive behovet for nødhjelp kan nå de menneskene som trenger det.

Dagfinn Høybråten
Dagfinn Høybråten er generalsekretær i Kirkens Nødhjelp.

Det er dypt opprørende å se hvordan krigen er blitt trappet opp, samtidig som viljen til å trappe opp leveringen av nødhjelp har vært så godt som fraværende.

Kirkens Nødhjelps medarbeidere i Gaza har rapportert at enkelte har begynt å drikke saltvann og vann fra brønner som er ment for jordbruk. Over to millioner er i alvorlig fare på grunn av mangel på rent vann. Det er et spørsmål om liv eller død, ifølge FN.

I skyggen av Gaza meldes det også om økt uro på Vestbredden. Ifølge FN ble 828 palestinere på Vestbredden fordrevet fra sine hjem i perioden fra 7. oktober til 1. november på grunn av vold fra bosettere eller økte bevegelsesrestriksjoner. I en mer normal situasjon ville dette i seg selv være nok til å skape overskrifter.

Vi, og andre nødhjelps- og bistandsorganisasjoner, ser en trend der parter i kriger stenger ute journalister og nødhjelpsarbeidere. Vi har nylig sett at vi ikke fikk tilgang i russisk-okkupert område i Ukraina, i den enorme katastrofen som nå utspiller seg i Sudan og i Haiti de siste månedene.

Nå ser vi det også i Gaza.

Hjelpeorganisasjoner gjentar hele tiden kravet om humanitær tilgang. Det som har sluppet inn av nødhjelp til Gaza fra grensen til Egypt etter 7. oktober er så begrenset at det nesten blir for symbolikk å regne. På litt over tre uker kom det kun litt over 200 lastebiler inn til sammen, mens det før krigen ifølge FN kom 500 lastebiler inn – daglig. Behovet nå er selvsagt enda større enn før krigen.

Verdenssamfunnet har fremstått som lammet de siste ukene. Det har vært mange ord, men liten hjelp fra dem som kunne påvirket utviklingen.

Som alltid er det de sivile som lider under handlingene til de krigførende partene på begge sider. Noen få skadde har fått komme ut, men fremdeles er nesten alle innbyggere på Gaza sperret inne. Nesten ingen av gislene som holdes av Hamas er sluppet ut.

Verdenssamfunnet har fremstått som lammet de siste ukene. Det har vært mange ord, men liten hjelp fra dem som kunne påvirket utviklingen.

Norge har i denne situasjonen holdt en klar linje. Den langsiktige pengestøtten til palestinske områder ble ikke frosset da krigen brøt ut, i motsetning til land som Danmark og Sverige. Norge stemte dessuten for FN-resolusjonen som ba om en humanitær våpenhvile i Gaza – også det i motsetning til våre nordiske naboland, som valgte å stemme avholdende.

Som nordist synes jeg det er leit at vi ikke har en felles nordisk linje i tråd med det Norge har stått for. Når krigen en dag tar slutt, tror jeg Norges offisielle holdning vil stå seg. Norges holdning er faktisk et lyspunkt for våre ansatte når de spør oss hva verden hører og ser fra Gaza.

Men også her i Norge merkes ringvirkningene av det som skjer i Midtøsten. Norske jøder forteller om hærverk og trusler. Nettopp i denne vanskelige tiden er det helt avgjørende at vi alle står opp mot hatet, og ikke lar det spre seg. Den giftige antisemittismen må ikke få rotfeste i landet vårt.

Måneden som har gått har skapt traumer for millioner av mennesker. Akkurat nå er det vanskelig å se hvordan veien videre blir. Uansett utfallet av denne krigen, vil det være massivt behov for humanitær nødhjelp og langsiktig bistand til palestinerne. Da vil Kirkens Nødhjelp fortsatt være der, slik vi har vært i flere tiår.

Det første skrittet må være å få stans i krigshandlingene, slik at folk i nød får hjelp. Vi står klare til å hjelpe umiddelbart når det blir mulig.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Powered by Labrador CMS