En ildfull kveld for fred

Går det an å si at et demonstrasjonstog er vakkert? Ja! Den flammende fredsmarsjen mot krigen i Ukraina gjennom Fredrikstad sentrum onsdag kveld var mer enn det; den var gripende i all sin velde og enkelhet.

Ingen sto på sidelinja og kastet egg eller ropte ukvemsord. I fredshelten Jan-Kåre Fjelds et tusen og sekstiniende fredsmarsj opp gågata fantes det ingen uenighet. Alle de over tusen deltakerne og alle tilskuerne var helt enige om å støtte Ukraina mot Russlands krigerske og voldelige invasjon. Ikke ett eneste menneske tok Vladimir Putin og russernes meningsløse krig mot broderfolket i forsvar.

Sjelden, eller aldri, har vi sett en så enhetlig og unison fordømmelse av krig og vold. På årets aller første vårkveld samlet hundrer på hundrer av fredrikstadfolk seg utenfor Rådhuset for å delta, være sammen og synge (!) mot den urettferdige og grusomme krigen.

På 60- og 70-tallet satt radikal ungdom over hele verden gjerne rundt leirbålene med blomster i håret og en dårlig stemt gitar og sang «We shall overcome» av Pete Seeger. Vi sang i protest mot våpenkappløp og særlig mot USAs krigføring i det fattige landet Vietnam.

60 år senere steg tonene og den gamle, fine sangen igjen opp mot himmelen fra et felles gigantisk blandakor i Lykkebergparken. Små barn, ungdom, foreldre, godt voksne og gamle folk tok i med den stemmen de har – og sang sitt håp ut i skumringen. Over tusen nynnende og syngende manns- og kvinnestemmer kunne høres. Jeg var ikke alene om å tørke bort en tåre fra øyekroken.

Men det var langt fra bare Pete Seegers «We shall overcome» som ga kveik til felleskapsfølelsen og påkalte vemod over krigens redsler mens faklene ble tent før avmarsj mot Stortorget. De sterke og knappe politiske appellene foran Rådhuset påkalte også sinne, fordømmelse og vilje til innsats for krigens helt uskyldige ofre.

Særlig ukrainske Irina Engeness ga en gripende og medrivende nær beskrivelse av de hjerteskjærende daglige telefonsamtalene hun har nå om dagen med sin gamle, fortvilte mor i hjemlandet etter at krigen brøt ut. Vår nye biskop, Kari Mangrud Alvsvåg, minnet oss også så sterkt hun kunne om verdien av å holde sammen i felleskap i disse truende tider. Hun framsto i sannhet som en talefør og varm, ny biskop.

Aller sterkest inntrykk gjør likevel til syvende og sist Fredrikstads egen fredsmarsjgeneral, Jan-Kåre Fjeld. I godt over tjue år har han på eget initiativ stilt opp og arrangert sin egen fredsmarsj gjennom byen. Av og til får han bare følge av et par, tre fredsvenner ruslende stillferdig gjennom byen. I går kom det over tusen for å gå sammen med ham om det enkle budskapet: Fred er mulig!

Og Jan-Kåre har rett! Fred er mulig. Som en liten pjokk så fint fikk sagt det med sin lille plakat han hadde festet på ryggen: Hvorfor kan ikke Putin bare si stopp?

Det blafrende fakkeltoget gjennom Fredrikstad i midten av denne uka var vakkert. Det var godt å komme sammen og kjenne felleskap om fredsønsket med alle uansett politisk ståsted.

Fred er mulig! Leve et fritt og uavhengig Ukraina!

Få våre beste saker rett i innboksen med nyhetsbrev fra Demokraten!