En debatt vi burde vært ferdige med, NRK

Da NRK gjorde æresvold til tema for Debatten (30. januar), hadde jeg og mange i min situasjon forhåpninger om endelig å bli hørt av politikerne. Vi håpet og trodde at de skulle utfordres på tiltak som kan hjelpe oss som lever på flukt fra vår egen familie.

I stedet valgte NRK å holde en debatt om hvorvidt æresvold er et muslimsk fenomen eller ikke. En debatt vi burde vært ferdige med for lenge siden.

I Brennpunktserien «Ære» blir vi kjent med flere saker, blant annet Nora sin. Nora lever, akkurat som meg, på flukt fra sin egen familie. Mens hun var barn ble det sendt 14 bekymringsmeldinger samtidig som hun selv fortalte om vold. Likevel fikk hun ikke den hjelpen hun trengte.

I en rapport fra Kripos om alle æresdrap i Norge mellom 2000–2022, ble det nevnt at ofrene i over halvparten av sakene hadde anmeldt gjerningspersonen før drapet. I 95 prosent av sakene hadde ofrene fortalt om vold til de rundt seg.

Norsk politi oppgir selv i serien at mange unge ikke vil at foreldrene deres skal bli straffet. Til tross for det krever de som regel likevel at man skal anmelde foreldrene for at man skal få beskyttelse. Det er dette jeg skulle ønske at NRK hadde debattert. I stedet ble det en debatt som tydelig hadde som formål å knytte sammen islam og æresvold.

Mange peker på stigmatiseringen det fører med seg for muslimer. Få snakker om oss som ikke får hjelp når æresvold reduseres til et muslimsk fenomen.

De to første årene mine i Norge møtte jeg både politi, krisesenter og helsevesen uten at noen henviste meg til kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Rådet jeg fikk fra en advokat var å dra tilbake til landet jeg nettopp hadde flyktet fra da hun fikk høre at jeg verken var muslim eller fra Midtøsten.

Fordommer om hvem som rammes av æresvold gjør at vi som ikke passer inn i de stereotypiske forestillingene, ikke får den samme hjelpen. Vi risikerer i større grad å ekskluderes fra hjelpetilbud. Det er en farlig vei å gå.

I en svensk rapport fra Örebro universitet viser det seg at utsatte som ikke lever opp til et stereotypt bilde av et offer for æresvold, blir diskriminert i kontakt med hjelpeapparatet. Vi som ikke passer inn i de ensidige forestillingene om hvem som utsettes, risikerer å bli usynliggjort. Det innrømmer også barnevernsansatte selv i rapporten.

I noen tilfeller blir også vurderinger av alvorlighetsgraden tatt ut fra etnisk og kulturell tilhørighet, noe som også gjenspeiles i hjelpetiltakene. Samtidig som et troverdig offer ofte blir beskrevet som en muslimsk jente, er også fordommene mot muslimer skadelige. De kan, i motsetning til oss andre, oppleve at hjelpesystemet tenker at det er æresvold med en gang de har problemer i familien. Det gjør at de ikke tør å be om hjelp.

Hadia Tajik: Når ære blir kriminalitet

Kjære NRK: Å diskutere om æresvold er et muslimsk fenomen eller ikke, bringer oss ikke videre. Tvert imot, det ødelegger for manges mulighet til å få hjelp. Derfor utfordrer jeg dere til å invitere til en ny debatt hvor dere diskuterer hvordan dere kan hjelpe oss, og ikke hvor vi (ikke) kommer fra.

• Dagsavisen kjenner identiteten til forfatteren av innlegget

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen