Elbilpolitikken øker forskjellene i Norge

Hver nyttårsaften ønsker vi oss en bedre verden og med det alle småønskene av personlig karakter. Det kan være bedre råd, ny bolig, ny bil, ny båt, ny hytte, ny jobb, ny kjæreste og ikke minst ny regjering. Det må være lov med ønsker om et samfunn hvor trygghet, forutsigbarhet og likeverd er noe regjeringen jobber for og som vi borgere tydelig forstår, føler og ikke lar oss prege av i egoisme og misunnelse.

For det er vel sånn det har blitt i dag når vi hører om at noen må velge mellom mat og varme samtidig som noen må flytte til Sveits fordi de selv mener de betaler for mye skatt i Norge. Personlig tror jeg ikke at de få som tar flyttevalget noen gang har opplevd frykt for at det ikke er mat i kjøleskapet.

Den eneste frykten har vel ligget i om det er nok champagne i vinskapet!

I 2022 var Norges mest solgte bil Tesla Y. Denne bilen koster mellom 550.000 og 700.000, og beskriver tydelig hvem som er «de vanlige folka» dagens regjering snakket om i valgkampen for halvannet år siden.

Det er dessverre umulig å ikke trekke inn statens elbilpolitikk i bildet av gode ønsker for det nye året, fordi denne politikken er med på å øke forskjellene i Norge. Politikken skaper et A- og B-lag blant sine borgere og velgere. Og i det bildet er det fort gjort at både egoismen og misunnelsen kan bli fremtredende.

Hvis du velger å kjøpe en ny bil til 400.000 og oppover, så kan du altså få følgende goder:

• Momsfritak for opp til 500.000 kroner av kjøpesummen.
• Reduserte avgifter på selve bilen i forhold til bensin/diesel.
• Svært reduserte priser for bompenger og parkering.
• Halv pris på ferjer i stamveinettet. (Slitasjen fra elbiler på nevnte veinett er nok like høy som for en vanlig bil, om ikke høyere, på grunn av vekt.)

Hvis man ikke ser seg råd til å låne penger til å kjøpe ny bil, må man altså regne med en fordobling av kostnadene til selve bruken av bilen kontra dem som har foretatt en slik investering. Hvis man i tillegg bor i enebolig og har lademulighet hjemme, betaler jaggu staten mesteparten av driftskostnadene også i form av strømstøtte.

Våre politikere mener at slike forhold er best for samfunnet, og presenterer med største selvfølgelighet «miljøkortet». (Selv er jeg litt usikker på det totale miljøavtrykket for en bil produsert i Kina.)

Så var det dette med politikken da. I Norge er mesteparten av vår eksistens avhengig av elektrisk kraft. Vi må betrakte strøm som en basisvare som vi er helt avhengige av for at alt skal fungere. Denne varen er altså, sammen med «vanlig» drivstoff, den mest avgiftsbelagte varen som er til salgs i Norge. I tillegg til moms betales elavgift, Enova-avgift og avgift for «kapasitetsledd» (som sannsynligvis har noe med nettleie å gjøre). Andre basisvarer som mat er også avgiftsbelagt, om enn med noe redusert moms.

I Norge tjener altså staten penger på det meste av det vi kjøper, bortsett fra nye elbiler. Vi som tilhører B-laget må jo ha lov til å spørre hvorfor det er slik, helt uten egoisme og misunnelse.

For meg har sosialdemokratiet alltid vært forbundet med begrepet «likeverd». Det var viktig for gjenreisingen av Norge etter 1945, og det har vært viktig for etablering av trygghet og fred ellers i verden.

Dessverre kan det tyde på at dagens politikere fra Arbeiderpartiet har glemt betydningen av «likeverd». Selv om de tror på den politikken de ønsker å gjennomføre, fungerer den dårlig i praksis.

Ikke misforstå, for vi i «B-laget» vet at vi ikke får det bedre med Høyre og Frp. Og vi vet årsaken til at dagens regjering bare har rundt 20 prosent oppslutning. Vi tror nemlig ikke at et regnestykke basert på spotpris i det europeiske strømmarkedet skal gi oss trygghet og forutsigbarhet rundt det vi må betale for nødvendig energi. Vi tar oss ikke råd til å ta opp lån til elbil for å redde klimamålene til regjeringen, og i hvert fall ikke med dagens rentenivå.

Så gi oss en hverdag vi kan forholde oss til på en enkel måte. Sørg for at vanlige folk og vanlige bedrifter vet hva de skal betale for å kunne eksistere i dette flotte landet. Løsningen ligger ikke i svært dyre fastprisavtaler i mange år fremover. Løsningen ligger i å ta klare politiske grep i norsk kraftproduksjon, slik at dere fremdeles tjener gode penger. (Enkelte forkjempere for makspris har anslått en avanse på mer en 50 prosent).

Inntil dere klarer det, kan i hvert fall ikke denne sosialdemokraten støtte dere lenger. Og i dette tilfellet står ikke B-n i B-laget for «borgerlig».

Godt nytt år, forresten, til alle og i særdeleshet til de som tror på likeverd og at vi må bruke politiske virkemidler for å kunne si at det er slik vi prioriterer å ha det i Norge.

Innlegget ble først publisert på forfatterens Facebook-profil.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen