Ekstremt dårlig timing

Dovrebanen har vært stengt (åpner 4. september) og mange veier trenger vedlikehold. Men akkurat nå er det en viktig prioritet for regjeringen å bygge motorvei gjennom Lågendeltaet naturreservat i Lillehammer. Her må det store omprioriteringer til.

På lederplass den 29. august skrev Dagsavisen at Norge er nødt til å prioritere mindre prangende prosjekter enn en ferjefri E39. Jeg kunne ikke vært mer enig, motorveiopphenget er utdatert.

De siste ukene har minnet oss – selv oss på det sentrale Østlandet – på at vedlikehold av eksisterende veier må prioriteres i budsjettet for å holde veiene trygge. Da er det ekstremt dårlig timing å bruke mange milliarder på enda mer motorvei.

Når nye, store motorveier alltid står øverst på prioriteringslisten fortsetter man også å bygge opp et samferdselssystem som legger opp til enda høyere utslipp fra transport, og naturen ender altfor ofte opp som taperen. Ferjefri E39 er ikke det eneste eksempelet på et motorveiprosjekt som det er på høy tid at regjeringen legger på is.

Nylig startet selskapet Nye Veier på første strekning av E6 Moelv–Øyer. En firefelts motorvei som på sin neste etappe vil dundre rett igjennom Lågendeltaet naturreservat. En vei som Miljødirektoratet i fjor vinter mente ikke oppfylte kravene til dispensasjon fra verneforskriften.

Kort sagt er naturverdiene i området for viktige og samfunnsnytten av veien for liten. Men dette ble bare en liten fartsdump i veien på ferden mot mer motorvei. For regjeringens svar var å «klippe verneforskriften i to», slik at området der veien er planlagt ikke lenger er en del av naturreservatet.

Vedtaket om å endre verneforskriften for å bygge veien, selv etter Miljødirektoratets nei, viderefører en praksis der naturfaglige råd blir oversett i vedtak om veisaker. Når veiprosjektene blir dyre og prestisjefylte nok, blir det veldig mye vanskeligere å komme med innsigelser, fordi veiprosjektet veier tyngre politisk enn for eksempel å ivareta myr i Lågendeltaet.

De store motorveiprosjektene kan dra med seg mye dritt underveis fordi politikerne tar på seg skylapper og blir blinde for alt annet enn at det skal bygges vei.

Det var kanskje litt satt på spissen, men noen ganger kan det nesten virke litt sånn. Jeg må også sette dette litt ekstra på spissen fordi jeg kjenner at det er så utrolig frustrerende å se hvor uviktig naturen blir når det er en motorvei med i bildet.

Naturen er svært dårlig beskyttet i lovverket, og vedtaket om Lågendeltaet er med på å svekke naturens rettsvern enda mer. Et absolutt minstekrav for at naturforvaltningen skal fungere godt, må jo være at de områdene som har fått status som naturreservat – Norges strengeste form for vern – kan få ligge i fred.

I tillegg til at naturen er flott, og bør beskyttes på grunnlag av sin egenverdi, er naturen med alle sine robuste økosystemer også det viktigste forsvarsverket mot klimaendringene.

Men forsvarsverket i naturen bygges ned og stykkes opp, det blir mindre og mindre solid for hvert år som går. Hvis vi fortsetter i denne retningen, vil beskyttelsen som naturen gir oss mot klimaendringene bli svakere og svakere. Effektene av flom og annet ekstremvær vil bli enda mer alvorlige.

Det er derfor jeg kan bli utrolig frustrert over hvor vanskelig det er å få politisk oppslutning for å prioritere å ta vare på naturen.

En ny firefelts motorvei som prioriteres foran både viktigere samferdselsinvesteringer og svært verdifull natur, er definisjonen på et utdatert prosjekt.

Det er også noe katastrofalt ironisk ved å prioritere å bygge en ny, stor motorvei akkurat nå. Innlandet er hardt rammet av flom, Randklev jernbanebru har kollapset og mange veier har vært stengt. Ekstremværet som har vært spådd i lang tid har altså nådd oss og påvirker livene våre her og nå.

Samtidig som vi ser at infrastrukturen for transport ikke tåler ekstremvær og flom, finnes det så godt som ingen politisk vilje til å bygge ny infrastruktur som ikke er med på å forsterke effektene av natur- og klimakrisen.

Det er paradoksalt at gravemaskinene kjøres i gang i Innlandet for å bygge enda en firefelts motorvei samme uke som ekstremvær og flom bryter ned vei- og jernbanenettet. Transportsektoren kommer til å merke klimaendringene på kroppen. Det bør derfor være et politisk ønske å kutte utslipp fra denne sektoren for å oppnå gode og trygge transportnett.

Tiden skriker på at neste Nasjonal Transportplan innebærer en helomvending i prioriteringer. Jeg ønsker meg en regjering som tør å tape like mye penger på å bygge opp jernbanenettet som dagens regjering tør å tape på motorvei.

Vi kan ikke fortsette i en retning der bane må være lønnsomt for å anses som en god investering, samtidig som standarden for motorveiutbygging er at det kan gå i minus. Da går alle pengene til å bygge en infrastruktur som på ingen måte lønner seg på lang sikt.

Norge er allerede langt på overtid med å gjøre disse omstruktureringene av transporten, og både ferjefri E39 og E6 Moelv–Øyer er utdaterte prosjekter som burde vært lagt på is for lenge siden.

Om ikke annet, kan man si at ekstremværet og Dovrebanens fall illustrerer hvor katastrofalt det er av regjeringen å fortsette å kjøre på i retning av enda mer motorvei. Veiene og jernbanenettene raser sammen som om det var regissert av miljøbevegelsen – som et siste argument for å avlyse byggingen av E6 gjennom Lågendeltaet.

Flommen har bare gjort det enda mer tydelig: Vi trenger et godt og praktisk togtilbud i Norge, gode rutiner for vedlikehold av veiene våre og vi trenger å tenke langsiktig om hvordan vi forvalter naturen.

Men vi trenger faktisk ikke alle disse firefelts motorveiene.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen