Du snur det på hodet, Nordtun

Evalueringen av seksårsreformen konkluderte med at det ville vært bedre for barn om intensjonene med reformen var blitt fulgt. Reformens intensjoner var å gi et førskoleår til alle barn.

I 1997 hadde mange barn ikke gått i barnehage før de begynte på skolen. Første trinn skulle være et år med lek som hovedarbeidsform og to førskolelærere dersom det var mer enn 18 elever i klassen.

Det var ingen fagmål i 1. klasse slik det er nå, hvor 1. klasse skal ha lært det samme i lesing og skriving som var målene for 2. klasse i 1997.

Evalueringsutvalget turte likevel ikke å foreslå noe mer konkret enn at vi må prøve å rette opp feilene innenfor det skolesystemet vi nå en gang har – etter 25 ganske mislykkede år.

Det er lite konstruktivt. Når noe ikke fungerer, må man gjøre større endringer. Det er også hva kunnskapsminister (Ap) Kari Nessa Nordtun vil – hun foreslår å fjerne et skoleår.

Fantastisk, tenkte vi. Men logikken glipper når hun vil kutte i den andre enden av grunnskolen, og dermed sende ungene et år tidligere til videregående skole, altså 14–15-åringene. Dagens problem er da ikke at barn og unge er for modne når de er ferdige med grunnskolen?

Kunnskapsminister Nessa Nordtun har gjenbrukt en dårlig idé fra 90-tallet: Hun vil la barna være yngre når de skal velge utdanning og yrke. Det kan virke som om Nordtuns mål først og fremst er å spare penger, ikke at utdanningsløpet skal bli bedre for barn, foreldre og de som jobber i barnehage og skole.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

I Aftenposten den 9. oktober skriver Therese Sollien en kommentar med tittelen «Enda flere konsentrasjonsoppgaver for barn? Nei, takk!» (aftenposten.no), der hun kritiserer Nordtun for å pålegge 14-åringene valg de ikke er modne for. Hun skriver også at «det er mange småbarnsforeldre som ville ha trukket et lettelsens sukk hvis seksåringen fikk være et år til i barnehagen».

Det er her skoen trykker.

Foreldre føler seg maktesløse mot systemet. Sollien føler seg tydeligvis også ganske maktesløs når hun skriver at dette er umulig å gjennomføre. Hvorfor det? Når man kunne innføre en 6-årsreform, hvorfor er det umulig å innføre en 7-årsreform?

Det er alltid mulig å endre systemene. Det er godt dokumentert hva seksåringer vil profittere på av endringer i skolen, og alle de endringene som evalueringen av 6-årsreformen foreslår for første trinn, er slik det ville vært om de gikk i barnehagen.

Vi håper at utvalget som regjeringen nå skal sette ned for å se på organiseringen av norsk skole, og som ifølge Nordtun skal få stå fritt, forholder seg til det de som forsker på barn, skole og utdanning nå vet om konsekvensene av tidlig skolestart.

Sollien nevner ADHD-medisinering av novembergutter, skolerelatert stress og dårlige resultater. Dette er godt dokumentert i utdanningsvitenskaplige miljøer.

Kunnskapsministeren har ingen tid å miste – det blir allerede lagt ned barnehager fordi barnetallene synker. Hun må begynne nå. Men endring tar tid, og hun kan starte med å gjøre det enkelt – for foreldre som ønsker det – å få utsatt skolestart for barnet sitt.

Neste trinn kan være å dele årskullet i to: De som er født etter juni får gå et år til i barnehage. Og så; når det er bygget opp nok barnehageplasser, kan alle i årskullet få gå i barnehage til det året de fyller sju. Fortsatt må det være mulig å søke om tidligere skolestart – sånn det var før seksårsreformen.

Arbeiderpartiet har nå en gyllen sjanse til virkelig å gjøre en forskjell om de får gjennom et vedtak før neste stortingsvalg.

Med en handlekraftig kunnskapsminister er vi optimister.