Du angriper stråmenn, Eirik Faret Sakariassen

Problemet er at det er stråmenn som får unngjelde. Det er et kjent retorisk grep – og ofte en hersketeknikk – å konstruere stråmenn ved å forvrenge, overdrive eller rett og slett finne på posisjoner for en motpart. Deretter angripes disse stråmennene, slik Eirik Faret Sakariassen gjør når han feilaktig hevder at høyresidens velferdspolitikk er unorsk.

Norsk velferdspolitikk er godt forankret i et bredt flertall av befolkningen og ingen utfordrer de grunnleggende prinsippene. Heller ikke høyresiden. Den sosiale samvittigheten er jevnt fordelt over hele det politiske spekteret, og jeg stiller ikke spørsmålstegn ved Faret Sakariassens sosiale engasjement.

Jeg stiller derimot spørsmålstegn ved hans framstilling av de politiske motstandernes intensjoner. Det stemmer ikke at Høyre ønsker å gjøre behovsprøving til normen i velferden. Det stemmer heller ikke at vi er mot gratis trygghetsalarm til eldre. Og det stemmer ikke at de som mottar universelle velferdsordninger får redusert sin tilskudd fordi eiendomsskatten skal kuttes.

Faret Sakariassen trekker fram gratis buss og gratis SFO som eksempler på universelle ordninger de sørget for å innføre. Men SFO ble ikke gratis, de aller fleste foreldre må betale. Gratis buss var bare en prøveordning uten dekning for at den kunne fortsette. SV & Co visste ikke om det ville være penger til å videreføre tilbudet. Dette eksemplifiserer en grunnleggende sannhet; en kommune har ikke penger til alt den vil gjøre og må prioritere mellom gode formål. De universelle ordningene en kommune tilbyr må være målrettet mot det som er viktigst.

I valgkampen ble det noen ganger vist til et avisinnlegg fra alenemoren Karen Farquhar hvor hun fortalte hva det betød for henne og hennes økonomi at bussen på det tidspunktet var gratis. Det er flott å lese om hvordan kommunale tiltak kan være en hjelp i hverdagen for dem som trenger det mest. Derfor er det viktig å målrette kommunens støttetiltak, ikke spre tilskuddene. Den avtroppende regnbuekoalisjonen i Stavanger mente at det var riktig å bruke 200 millioner på gratis buss for alle i en avgrenset periode. Høyre mener derimot at vi kan hjelpe mange fler – ikke minst Karen Farquhar – om millionene blir brukt der behovet er størst.

Høyre er opptatt av å bistå dem som har behov, ikke subsidiere dem som kan betale f.eks. bussbilletten selv. I stedet for å innføre kostnadskrevende tiltak som treffer bredt – både dem som har behov for det og alle andre – ønsker vi å målrette kommunens støtteordninger. Resultatet blir da at vi kan hjelpe flere, på flere områder, for den samme pengesummen. Slik opprettholder vi et godt velferdssamfunn for alle.