Dobbeltspill om skinnegående til Ullandhaug

Luftige forslag om en bane over Ullandhaug bygger på gamle, utdaterte forestillinger om at dette vil være gunstig for klima og miljø. Det motsatte er tilfelle. En slik transportløsning vil heller ikke nevneverdig bidra til økt bruk av kollektivtransport eller til å oppfylle 0-vekstmålet. Derimot vil det kreve økte investeringsmidler i milliardklassen, sammenlignet med å bygge videre på det vedtatte opplegget for kollektivtrafikken.

Mens Høyre sørget for flertall i kommunestyret i Stavanger for å utarbeide en kommunedelplan for en skinnegående kollektivforbindelse over Ullandhaug, sørget Høyres politikere i fylket for å stoppe initiativet ved første anledning. Det sier sitt om hvor useriøst det er å love velgerne nye banetraseer, i strid med vedtatte arealstrategier. For Arbeiderpartiet er det viktigere å finne løsninger som kan la seg realisere, enn å drive dobbeltspill om skinner.

En hypotetisk banetrasé fra Stavanger sentrum til Ullandhaug og Sola vil innebære etablering av en trafikkåre over jordbruks- og grøntområder, som bryter med målene for arealbruk og mobilitet i kommuneplanen. Kommuneplanen viderefører en utbyggingsstrategi der utbygging skal konsentreres langs definerte kollektivakser, betjent av et attraktivt bussveisystem med en standard tilnærmet like en bybane. Med økt vekt på bevaring av jordbruks- og grøntområder i kommuneplanens arealdel og Regionplanen for Jæren øker konfliktgraden. Dersom kommunen ensidig skulle gjennomføre et slikt prosjekt, ville det være i strid med Byvekstavtalen som Stavanger kommune har forpliktet seg til å legge til grunn for sin areal- og transportplanlegging.

Arbeiderpartiet mener det haster å få på plass et bedre kollektivtilbud til Ullandhaug. Særlig viktig blir dette når nye SUS åpner. En forbedret kollektivtilknytning mellom Stavanger sentrum og Ullandhaug er tatt inn i kommuneplanen og Byvekstavtalen. Det foreligger flere alternativer med utgangspunkt i et bussvei/buss-basert konsept. Flere av disse er under utredning av fylkeskommunen. Stavanger kommune kan selvsagt ikke regne med å få tilslutning til å trekke inn en sterkt fordyrende skinnegående transportløsning i prosjektporteføljen til Byvekstavtalen som ikke bidrar, men gjør det vanskeligere å oppnå målene i avtalen. Dermed settes også statlige midler for resultatoppfølging i avtalen i spill. Kommunen må derfor selv ta kostnadene, og redusere evnen til å finansiere andre tiltak som ligger i kommunens Klima- og miljøplan. En alenegang fra Stavanger kommune vil også undergrave grunnlaget for det regionale samarbeidet som er nødvendig for å oppnå kommunens mål på klima og miljø, jordvern og naturverdier.

Forslaget om å utrede og legge planer for en skinnegående løsning til Ullandhaug kommer fra partigrupperinger som enda ikke har forsonet seg med at et bussveisystem ble valgt framfor et opplegg for en bybane.

I 2019 leverte Norconsult en utredning som vurderte flere alternative løsninger for skinnegående løsninger sammenlignet med et bussbasert system. Norconsults anbefaling var at man ikke gikk videre med utredning av en skinnebasert løsning for å betjene Ullandhaugområdet. Begrunnelsen var blant annet at dette ville kun ha marginale effekter for kollektivtrafikken, ville medføre høye investeringskostnader og kreve en total omlegging av nåværende arealstrategi for å bygge opp under et skinnebasert system. Fylkestinget sluttet seg til dette og vedtok ikke å gå videre med disse alternativene.

Kostnadsøkninger har allerede gjort det nødvendig for fylkeskommunen og kommunene å akseptere endringer og utsettelser av vedtatte tiltak for å holde budsjettet for prosjektporteføljen til Byvekstavtalen. Den finansielle situasjonen for staten, fylkeskommunen og kommunen vil bli krevende i lys av de mange oppgaver som skal løses innenfor usikre kostnadsrammer med sterk prisøkning. De prosjekter som kan gjennomføres innenfor samferdselssektoren må kunne dokumentere kostnadseffektivitet i forhold til de samfunnsmålene som skal oppfylles. Et skinnegående transportopplegg mellom Stavanger – Ullandhaug vil ikke være i nærheten av å oppfylle et slikt krav.

Det er på denne bakgrunnen underlig at et flertall i Stavanger kommunestyre allikevel har valgt å bruke planressurser for å legge til rette for en slik transportløsning ved revidering av kommuneplanen. Vi kan ikke bygge byen etter innfallsmetoden. Det er på tide å legge banen død.