Diskriminering og trakassering i arbeidslivet får få konsekvenser

Nyhetsbildet preges av saker om diskriminering og trakassering. Den siste tiden har det særlig vært rettet fokus på både fiskerinæringen, forsvaret, og husleiemarkedet, hvor kvinner er særlig utsatt for kjønnsbasert diskriminering og trakassering.

Det er åpenbart at vi trenger et system som kan ivareta de som utsettes for dette. Det har vi ikke i dag. Likevel prioriteres det ikke å gi fri rettshjelp i likestillings- og diskrimineringssaker i utredning til ny rettshjelpslov. Dette er et likestillingsproblem.

At alle er like for loven er en forutsetning for at Norge kan kalle seg en rettsstat. I dag stemmer dette på papiret, men i praksis er det store forskjeller blant de som har rett og de som får rett.

Dette vises tydelig på likestillings- og diskrimineringsfeltet, hvor det særlig er kvinner som står i en sårbar og utsatt posisjon i trakasseringssaker.

Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) er ett av få gratis rettshjelpstiltak som har spesialisert seg på saker etter likestillings- og diskrimineringsloven over en årrekke.

Vi ser dessverre ofte at mange kvinner utsettes for seksuell trakassering på jobben sin, og at de mister jobben eller jobbtilbud når de er gravide.

Til tross for at diskriminering og trakassering er ulovlig, er det likevel normale fenomen med få konsekvenser.

JURK mener at dagens system ikke strekker til – vi må ha advokatbistand i slike saker for å være en rettsstat verdig.

3 gode grunner til at det trengs fri rettshjelp i likestilling- og diskrimineringssaker:

1. LDO sitt tilbud kan ikke erstatte rettshjelp fra en advokat

Utvalget argumenterer for at det ikke behøves fri rettshjelp i disse sakene fordi Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) gir gratis veiledning i enkeltsaker. Dette ikke JURK enige i.

LDO kan kun gi rådgivning og veiledning på om man har blitt utsatt for trakassering eller diskriminering. Det er likevel ikke alltid denne veiledningen strekker til, spesielt i omfattende saker.

Vi opplever jevnlig at vi får klienter henvist til oss fra LDO for å få mer bistand i sakene. Det er tydelig at veiledningen fra LDO ikke kan erstatte rettshjelpen en advokat vil kunne gi når personer utsatt for trakassering og diskriminering henvises til et gratis rettshjelpstiltak drevet av studenter.

Etter å ha vært i kontakt med LDO, vil neste steg for mange være å ta saken til Diskrimineringsnemnda. Heller ikke her strekker systemet til.

2. Diskrimineringsnemnda er et høyterskel lavterskeltilbud

Utvalget peker på at man kan få behandlet saken sin gratis av Diskrimineringsnemnda, og at man ikke trenger advokatbistand her. JURKs erfaring er derimot at mange opplever dette som en umulig prosess å gjennomgå alene.

Det er en realitet at for mange oppleves ikke nemnda som et lavterskeltilbud, slik som det er ment å være. Klageprosessen er omfattende, det er flere runder med klage og tilsvar, og alt foregår som hovedregel skriftlig. Motparten vil også få innsyn i alle personlige dokumenter i saken.

Ofte er motpartene i disse sakene ressurssterke og stiller med advokat, mens klagers side risikerer å ikke bli godt nok juridisk opplyst på grunn av manglende advokathjelp. Dette gjør at det er en reell sjanse for at det blir et skjevt utgangspunkt for avklaring av saken i nemnda.

I tillegg har nemnda en begrenset kompetanse. I de fleste saker kan de ikke tilkjenne erstatning eller oppreisning. Dermed vil mange saker i nemnda ikke resultere i sanksjonering. Dette gjør at trakassøren i praksis slipper unna konsekvensene for sine handlinger.

Hvis kvinnen mot formodning vinner saken i nemnda, kan motparten likevel anke saken til domstolen. Taper kvinnen i domstolen vil det være kostbart. Å ta saken til diskrimineringsnemnda vil dermed innebære en risiko som mange ikke har råd til å ta.

3. Det er stort behov for avklaring i domstolene

For mange kvinner er det for kostbart å ta saken til domstolen. Dette har ført til at det er lite rettspraksis på området – domstolene har nærmest ikke behandlet noen saker om seksuell trakassering de siste tjue årene.

Det vil være nærmest umulig å forutse utfallet av saken, noe som er for økonomisk risikabelt for majoriteten.

Vi trenger flere prinsipielle avklaringer på hvor grensene for trakassering og diskriminering går. Fri rettshjelp i slike saker vil gjøre dette til en realitet.

Verken tilbudet til LDO, Diskrimineringsnemnda eller domstolene er godt nok dersom man ikke har krav på fri rettshjelp i saken sin. Dagens ordning medfører at mange skjebner havner i hendene til studentdrevne rettshjelpstiltak, slik som oss i JURK.

Dette er ikke en rettsstat verdig, og dessverre rammer det ofte kvinner hardest. JURK ber derfor Stortinget om å inkludere likestillings- og diskrimineringssaker i en ny rettshjelpslov. Hvis vi virkelig mener alvor med at vi ønsker et likestilt land, er dette helt essensielt.