Debatt
Det siste koloniprosjektet
Okkupasjon av land ved utstrakt bosetting er ikke noe nytt fenomen. Israels bosettinger i Palestina er det siste av en lang rekke slike prosjekter i regi av Vesten.
Grunnen til at vi oppfatter striden mellom Israel og Palestina som unik, er ikke fordi den mangler historiske presedenser, men fordi det er den eneste i vår tid der bosettersamfunnet fortsatt er i en aktiv fase av militær kontroll og voldelig fordrivelse av den opprinnelige befolkningen, skriver Jonas Fossli Gjersø. Bildet viser sammenstøt mellom palestinere og israelske soldater ved den jødiske Beit El-bosettingen på Vestbredden i oktober i fjor.
Jaafar Ashtiyeh
For en historiker spesialisert i imperier er konflikten mellom Israel og Palestina ikke særlig unik. Hadde vi skrudd klokken tilbake et århundre eller to, ville vi funnet en verden dominert av Israel/Palestina-konflikter.
Vi ville sett europeiske nybyggere forsvare seg mot «indianerne» i Nord-Amerika, tidligere afro-amerikanske slaver forsvare seg mot urinnvånerne i Liberia og europeiske bosettere forsvare seg mot aboriginer i Australia, New Zealand, Kenya, Sør-Rhodesia, Mocambique, Kongo, Namibia, Algerie og Sør-Afrika. Selv i Irland måtte skotske protestantiske bosettere forsvare seg mot innfødte katolske irer.
Alle disse konfliktene var et resultat av bosetterkolonialisme. Grunnen til at vi oppfatter striden mellom Israel og Palestina som unik, er altså ikke fordi den mangler historiske presedenser, men fordi det er den eneste i vår tid der bosettersamfunnet fortsatt er i en aktiv fase av militær kontroll, voldelig fordrivelse og eliminasjon av den opprinnelige befolkningen.
2 måneder
20 kr
20,-
KJØP
