Det må føles trygt å snakke

Norsk Journalistlag skriver i Dagsavisen (15. november) at partene i arbeidslivet må ta ansvaret for å vide ut trange ytringsrom. De har undersøkt kommunenes instrukser og veiledere om ansattes ytringsrom, og mener mange er for begrensende og at det er stor forskjell mellom kommunene.

Også Ytringsfrihetskommisjonen var bekymret for ytringsfriheten i arbeidslivet da de la frem sin rapport i fjor. Arbeidstakere kvier seg stadig mer for å delta i den offentlige debatten.

Tall fra Fafo viser at én av fem ansatte sier at de er blitt irettesatt når de har uttalt seg offentlig. Like mange har mottatt negative reaksjoner etter å ha varslet om kritikkverdige forhold.

«Folk føler seg ikke frie til å delta i samfunnsdebatten. Større ytringsfrihet i arbeidslivet er den enkeltfaktoren som ville løftet kvaliteten på det offentlige ordskiftet mest», uttalte leder av kommisjonen Kjersti Løken Stavrum til DN.

I en undersøkelse som Respons Analyse gjorde for oss i høst, ser vi de samme tendensene. Én av fire sier de har liten grad av frihet til å uttale seg om faglige spørsmål som det er enten faglig eller politisk uenighet om. Enda flere, én av tre, sier de har liten grad av frihet til å uttale seg i faglige spørsmål der de er uenige med arbeidsgiver.

Nylig leverte også kulturminister Lubna Jaffery sin første mediepolitiske redegjørelse for Stortinget. Der sa hun at det er de tingene vi ikke snakker om, de stemmene vi ikke hører, som bør bekymre oss. Det har hun helt rett i.

Det kan føles ubehagelig å si fra og å være kritisk. Konsekvensene av at fagfolk kvier seg for å snakke kan imidlertid være store, ikke minst for samfunnet.

Vi trenger forskerne som deler sin kunnskap om klima og miljø, medisin, økonomi, jus, teknologi og alle andre tema som har betydning for oss og samfunnet. Vi er helt avhengige av de faglige stemmene som sørger for en opplyst debatt og at vi som befolkning skal få god informasjon til å ta gode valg. Vi trenger også legene som sier fra når pasientsikkerheten trues og lærerne som deler sine meninger om hvordan skolene styres.

NJ foreslår en felles veileder for alle landets kommuner slik at forskjellene mellom kommunene blir mindre. Det finnes allerede, med KS sin veileder «Ytringsfrihet og varsling».

Vi mener en god ytringskultur må skapes, den kan ikke vedtas. Ledere har et spesielt ansvar, men kulturen skapes i fellesskap. Ytringsfrihetskommisjonen er også klar i sin konklusjon; at nøkkelen er å jobbe med ytringskulturen på arbeidsplassen.

Ytringsfrihet i arbeidslivet er blant annet et arbeidsmiljøspørsmål. Takhøyde og et godt ytringsklima internt gir trygghet til å snakke eksternt. Det handler om at man føler at man kan snakke uten frykt for å bli straffet for det, og at man opplever støtte fra leder og kollegaer når man uttaler seg offentlig. Det er en sammenheng mellom god ytringskultur og god varslingskultur.

De tillitsvalgte har en nøkkelrolle. De fungerer som olje i maskineriet. De kjenner virksomheten, kulturen, strukturene og det lokale ytringsklimaet godt. De lytter, samler erfaringer og videreformidler synspunkter og opplevelser fra ansatte i mer utsatte posisjoner, for eksempel midlertidig ansatte. De er de ansattes talerør.

De tillitsvalgte er også vaktbikkjer som sørger for at regler følges, men har også ansvar for at ytringskultur både diskuteres og utvikles på arbeidsplassen. Dette gir også ledelsen helt nødvendige styringssignaler. Dersom mulighetene som ligger i tillitsvalgtsystemet ikke kommuniseres og brukes godt nok, går vi glipp av en mulighet til å ta vare på og styrke ytringsklimaet.

God ytringskultur handler også om at ledere bruker og løfter frem sine ansatte i det offentlige ordskiftet og gir dem trygghet til å kunne uttale seg. Ansatte må ha nødvendig støtte fra ledere, slik at de velger å ta del i og stå i offentlige debatter.

Men selv om man opplever god ytringskultur på arbeidsplassen, er det ikke alle ansatte som ønsker å uttale seg som ekspert eller være sakens ansikt utad i samfunnsdebatten.

De færreste er medievante, og det å få medias søkelys rettet mot seg kan oppleves overveldende, krevende og uforutsigbart – spesielt i saker som får mye oppmerksomhet.

Kanskje media også kan bidra til å gjøre det lettere å våge å ytre seg og å stå i stormen?

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen