Det kriserammede Syria avhenger av norsk solidaritet

Syria er preget av krig, sult, sykdom, og nå ødeleggelsene fra et jordskjelv. Mens Vesten diskuterer hvorvidt de kan stole på president Bashar al-Assad, dør mennesker i ruinene.

Over 45.000 mennesker har omkommet etter jordskjelvet som rammet Tyrkia og Syria, 6. februar. Enda flere mennesker er skadet, og folk i de kriserammede områdene står igjen uten verken hjem, infrastruktur eller sikkerhet. Norge har donert legemidler, medisinsk infrastruktur og forbruksmateriale verdt 11 millioner kroner, men mer må til.

Området nordvest i Syria er blant de hardest rammede områdene. I flere år har Idlib-provinsen vært preget av krigen i Syria, og menneskene i området har opp til flere ganger opplevd å bli internt fordrevne. Regionen, med 3,3 millioner innbyggere, regnes i tillegg som Syrias siste okkuperte område. Regionen er kontrollert av den ikke-kurdiske terrororganisasjonen Hayar Tahrir al-Sham. Om ikke Idlib-regionen var preget av nok skade fra en over ti år lang borgerkrig, ser det nå ut som en gravplass.

Ikke-eksisterende medisinsk infrastruktur i Syria var tydelig under pandemien, og sykdommer som tyfus, tuberkulose og det nylige kolerautbruddet gjør behovet for medisinsk opprusting prekær. Jordskjelvet forsterker ikke bare skadene, men avslører også det svært manglende helsesystemet. I den kontekst virker Norges 11 millioner kroner symbolsk.

Før jordskjelvet ble det rapportert at 90 prosent av befolkningen i Syria er avhengig av humanitær hjelp. Problemet for menneskene som nå er utsatt for en naturkatastrofe stopper ikke her, og den syriske regjeringen ber Europa om hjelp. Vestlige land er tilbakeholdne med å sende bistand til Damaskus, i frykt for at bistanden til Damaskus ikke rekker inn til menneskene i Nord-Syria.

Land som USA, har uttalt at de kun vil sende hjelp gjennom ikke-statlige aktører i frykt for at hjelp gjennom Damaskus blir brukt til andre formål. Problemet er at kapasiteten til hjelpeorganisasjonene er utilstrekkelig og flere ikke-statlige organisasjoner trygler Vesten om å sende hjelp via Damaskus. Menneskene som lider av sult, sykdom og skader er avhengige av at Vesten setter egen stolthet til side.

Den ene løsningen handler om å inngå i forhandling med Russland, slikt at hjelpen når fram til riktige områder. Den andre løsningen vil være sende hjelp til Damaskus, og få al-Assads allierte med på forhandlingene for å sikre at Syriske kriseområder får tilstrekkelig hjelp. Alternativene er ikke perfekte, men alternativet er å overlate det syriske folket i elendighet.

Norge kan ikke gjøre som USA. Deres manglende vilje til å hjelpe er allerede gjennomskuet, og USA er del av et spill Europa ikke må stille seg bak. Uten Norge og Vestens umiddelbare hjelp, vil barn og voksne i alle aldere bli overlatt til døden, en skjebne som Vesten virker å godta.