Det haster med utdanning

Dette skal handle om de glemte barna og ungdommene som vi har oversett, men som ikke må overses. Dette er også en oppfordring til norske myndigheter som nå utmeisler Norges Afrika-strategi.

I en region som står på randen av krig etter kuppet i Niger i juli må det satses på utdanning for barn og unge fanget i konflikt, klimakriser og folkevandring i Sahel i Vest-Afrika. Dette er hvorfor.

Krisene og katastrofene nærmest oss berører oss naturlig nok mest. Krigen i Ukraina påvirker den europeiske sikkerhetssituasjon og preger våre nasjonale nyheter.

I skyggen av krigen i Ukraina foregår det humanitære kriser også i andre deler av verden med langtrekkende konsekvenser. Sahelregionen – og da i hovedsak landene Burkina Faso, Niger og Mali – har en av verdens yngste befolkninger. Landene befinner seg i en kompleks humanitær krise preget av eskalerende vold og ekstreme konsekvenser av klimaendringene.

Den politiske ustabiliteten i Niger etter kuppet i sommer og mulige regionale ringvirkninger understreker ytterligere behovet for å sikre at barn og ungdom ikke rammes og får den skolegangen de har rett til. FN har tidligere verifisert drap og lemlestelse av barn, seksuell vold, inkludert voldtekt og bortføring, angrep mot sykehus og skoler og humanitær hjelp som stoppes.

Alt dette førte til at FNs generalsekretær i sin siste årsrapport nevnte Niger som en alvorlig væpnet konflikt hvor det er spesielt viktig å beskytte barn. Utdanning til barn og unge er avgjørende for å bedre den langsiktige sikkerhetssituasjonen og utviklingen i regionen.

Derfor er det også avgjørende at alle aktører gjør sitt for at humanitære organisasjoner kan fortsette sitt viktige arbeid og at humanitære prinsipper overholdes til enhver tid.

Krisen i regionen har medført at over 8.300 skoler er stengt, og over 15 millioner mennesker antas å ha behov for humanitær hjelp, ifølge FN. 2,8 millioner mennesker er drevet på flukt.

I Burkina Faso, Niger og Mali har også den stadig eskalerende humanitære situasjonen og ringvirkningene av covid-pandemien forverret tilgangen til utdanning. Utrygg skolevei, angrep på skoler og dårlig kvalitet gjør det vanskelig for barn å lære og å fullføre et utdanningsløp.

Fastlåst fattigdom og negative mestringsmekanismer tvinger barn ut av klasserommene og inn i barnearbeid og barneekteskap.

Alle barn og unge rammes hardt av konflikten i Sahel. Manglende tilgang på skole, arbeid og grunnleggende sikkerhet preger livene til den unge befolkningen i Sahel-landene. Utdanningstilbudet går tapt for hele generasjoner som vokser opp med følgene av væpnet konflikt.

For jentene i regionen er de spesielt utsatt for seksuell og kjønnsbasert vold, tidlig giftemål og graviditet og stigmatisering etter seksuell vold. Dette gjør det svært vanskelig for jenter å komme tilbake til skolen.

Norske myndigheter har de senere årene hatt et søkelys på problemene i Sahel og har utarbeidet en egen strategi for Norges satsing i området. De overordnede målene for strategien har vært å medvirke til godt styresett, demokratisk utvikling og respekt for menneskerettighetene.

Fokus har vært å forebygge og løse konflikt, svare på humanitære behov og styrke innsatsen for inkluderende og bærekraftig utvikling. Et av delmålene til Sahel-strategien har også vært å styrke innsatsen for at flere barn og unge, særlig jenter, fullfører utdanning av god kvalitet. Sistnevnte må fortsatt være i fokus.

Utdanning spiller en nøkkelrolle i utvikling av sosial og menneskelig kapital, som er avgjørende ikke bare for økonomisk vekst og fremgang, men også for sosial stabilitet og fredsbevaring. Ved å tilby kvalitetsutdanning til barn og unge mennesker i regioner som er rammet av konflikt og ustabilitet, kan landene tilby et alternativ til vold.

Utdanning bidrar til å fremme toleranse, forståelse og evne til kritisk tenkning, og fremmer også et mer inkluderende samfunn. Fremtiden til unge jenter og gutter i Sahel kan og må prioriteres. De har rett på en utdanning som alle andre barn.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen