Det er ungdomsskolens tur!

Slik bør det helst være!

Høyre har fått gjennom mye bra politikk i skolen i årene i regjering. Men det er noen som har blitt litt glemt, nemlig ungdomsskoleelevene. Skolepolitikken har handlet om fraværsgrense i videregående skole, tidlig innsats i barnehage og grunnskole, bekjempe mobbing, et stort lærerløft og mye, mye mer. Dette er veldig bra og riktig, men nå er det på tide at også ungdomsskoleelevene blir prioritert. Mange ungdommer i Østfold opplever overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen som stor, og vi ser at skolen mislykkes i å engasjere alle elever.

I helgen vedtok Høyres landsmøte en «ungdomsskolereform». Vi vil gjennomføre en helhetlig ungdomsskolereform som tar sikte på å øke læring, trivsel og motivasjon i ungdomsskolen ved å endre fagsammensettingen på ungdomsskolen og innføre obligatorisk yrkesfaglig valgfag for elevene på lik linje med språkfag. Elevene skal kjenne på lyst og valgmuligheter.

Vi vil også innføre en plikt for ungdomsskolene til å følge opp fravær som overstiger ti prosent, og kreve at alle kommuner har felles, konkrete og praktiske retningslinjer for forebygging og tiltak for elever med høyt fravær. Elevene skal bli sett og følges opp.

Vi kan ikke tillate at elever blir hengende etter i fag, eller er mye borte fra undervisningen og skolen. Nærmere 9000 tiendeklassinger er borte fra skolen mer enn to uker, og systemene for fraværsoppfølging er varierende og mangelfulle.

Og vi vil stille krav om at alle kommuner har en oppdatert fraværsprotokoll, hvor foresatte automatisk får beskjed digitalt eller på mobil ved alle typer fravær. Foreldre skal inkluderes og kjenne på ansvaret for å følge opp. Sammen med skolen.

Mange av elevene starter som barn og går ut som unge voksne, og elevene på ungdomsskolen er i ulik utvikling hvor de prøver å finne ut hvem de er. Skolen må i større grad imøtekomme og tilpasse seg elevenes behov og i større grad lykkes i å engasjere og motivere alle ungdomsskoleelever.

Og vi vil beholde lekser, eksamen og karakterer i skolen og prøve ut flere nye eksamensformer. Og vi vil reformere faget utdanningsvalg slik at flere ungdommer får god innsikt i ulike yrkesmuligheter, og gjennomføre forsøk der flere yrkesgrupper utenfor grunnskolen kan undervise i faget. Vi har noe å lære av snekkeren, mureren, sykepleieren, ingeniøren, for bare å nevne noen.

Og vi vil reformere rådgivningstjenesten og sørge for at rådgiverne på ungdomsskoler og videregående skoler er oppdatert om elevenes muligheter innen høyere utdanning. En gang rådgiver alltid rådgiver holder kun når rådgiver har fornyet kunnskap. Og veien inn i denne rollen kan være å rekruttere flere med erfaring fra annet arbeidsliv inn i rådgivningstjenesten.

Og vi vil legge til rette for en tverrfaglig rådgivertjeneste og et godt samarbeid mellom skoleeier, rådgivertjenesten, den videregående skolen og arbeidslivet, samt vurdere om karriereveileder skal være en egen stillingskategori i skolen.

Og vi vil og må styrke videreutdanningstilbudet for rådgivere og vurdere å stille kompetansekrav til rådgivertjenesten.

Og for alle som er opptatt av norsk så vil vi redusere antall norskkarakterer slik at det blir én karakter i norsk skriftlig og én karakter i norsk muntlig i ungdomsskolen og videregående skole.

Og noen ønsker å gå raskere fram i skoleløpet og vi vil legge til rette for forserte løp slik at flere elever får muligheten til å forsere enkeltfag eller skoleår.

Ingen elever er like. Interessene er mange og ulike. Vi vil legge til rette for flere profilskoler på ungdomstrinnet, for eksempel yrkesfaglige ungdomsskoler og realfagsungdomsskoler, slik at ungdomsskoletilbudet blir mer mangfoldig, og elever på ungdomstrinnet kan fordype seg i ulike områder.

Og vil prøve ut tidsavgrenset nivåvalg i fellesfagene på ungdomsskolen slik at elevene møter faglige utfordringer som gjenspeiler deres faglige nivå. Vi vet at noen elever ønsker å lære gjennom arbeidstrening og vi vil øke frivillig arbeidstrening i ungdomsskolen gjennom tilbud om ukentlig utplassering i bedrift i samarbeid med næringslivet.

Å gjøre endringer i ungdomsskolen er helt avgjørende for å hjelpe enda flere unge til å fullføre og bestå videregående skole. Vi vet at elever med svakt utgangspunkt fra ungdomsskolen har mye lavere sannsynlighet for å fullføre videregående skole. Derfor må vi ta tak i problemene før de får vokse seg store.

Å fullføre videregående skole blir bare viktigere og viktigere i et samfunn som stadig krever mer formell kompetanse. Selv om stadig flere fullfører videregående opplæring, er det fremdeles 1 av 5 som ikke har fullført etter fem-seks år. I dag fullfører 78,1 prosent på normert tid (fem-seks år). Høyres mål er at 9 av 10 elever skal fullføre videregående skole innen 2030. Høyres ungdomsskolereform blir et viktig steg på veien for å nå dette målet».