Debatt
Derfor bidrar teknologi til bedre rettssikkerhet
Det er avgjørende for rettsikkerheten å ligge i forkant innen teknologi. Spørsmålet er ikke om det bør gjøres opptak av norske rettssaker, men hvilken teknologi som best håndterer fremtidens utfordringer.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Dagsavisen gjør oppmerksom på at innleggsforfatteren er toppleder i firmaet som omtales i dette innlegget.
Det er velkjent at ny DNA-teknologi har bidratt til å oppklare justismord. Samtidig vet vi at lyd- og videoopptak av politiavhør forbedrer innbyggernes grunnleggende rettssikkerhet.

Journalist og forfatter Bjørn Olav Jahr stiller betimelige spørsmål i innlegget «Lyden av urett» i Dagsavisen 16. juni. For eksempel: hvorfor er det fortsatt ikke bevilget penger til å gjøre opptak av straffesaker i norsk rett?
Jahr har gjennom sitt arbeid med Tengs- og Baneheia-saken fått unik forståelse av de systemiske sprekkene i det norske rettssystemet. Vi bør derfor lytte når han roper varsko. Og han får bred støtte fra juristhold: «Norge er i ferd med å sakke akterut på viktige områder når det gjelder rettssikkerhet», siteres lagmann Tonje Vang på i Jahrs innlegg.
Teknologiens rolle i rettssikkerhetsspørsmål kan ikke overvurderes. Likevel: Til tross for pålegg fra Stortinget helt tilbake til 2005 (!), har Norge ennå ikke implementert lyd- og bildeopptak i alle norske rettssaler.
Å få på plass opptaksutstyr handler mest om vilje til å bevilge penger og evne til å gjennomføre.
Det er ikke så rart at utbredelsen av opptaksutstyr i norsk rett er varierende, for i lovverket er formulering vag: I Forskrift om opptak i retten, fra oktober 2018, heter det at retten kan foreta lyd- og bildeopptak etter straffeprosessloven eller tvisteloven «dersom det er utstyr for det». Har du utstyr, må du ta opp. Har du ikke utstyr, blir det ikke noe opptak. Så enkelt, og så alvorlig.
Slik var det også i avhørsrommet før i tiden. Etter store justisfeil i Storbritannia på 1970- og 80-tallet, konkluderte Royal Commision on Criminal Procedure Report i 1981 at politiet måtte endre avhørspraksis, og avhør måtte tas opp. Ikke bare det: Det la senere grunnlaget for et unikt samarbeid mellom forskere og britisk politi for å utvikle en forskningsbasert metode for moderne avhør. Samme metode har de internasjonalt anerkjente norske politiforskerne Asbjørn Rachlew og Ivar Fashing vært med på å innføre i Norge.
Manglende opptak av avhør, kombinert med manipulative avhørsteknikker har ført til justismord i mange land. Opptakene og metodene kom for seint i Norge til å hindre justisfeilene i Baneheia- og Birgitte Tengs-saken. Det er betegnende at Gjenopptakelseskommisjonens mindretall i Baneheia-saken forsøkte å overbevise oss om at saken ikke burde gjenopptas, med argumentasjon basert på gamle, unøyaktige rettsreferater fra avisene.
Spørsmålet bør ikke være hvorvidt det skal gjøres opptak av rettssaker. Diskusjonene bør handle om hvilken type opptaksteknologi som er best skikket til å håndtere teknologifremtidens utfordringer.
Teknologiutvikling har heftig fart i vår tid. Den eksplosive utviklingen innen kunstig intelligens er ikke lenger forbeholdt høyteknologiske fagmiljøer, men sprer seg og iverksettes i stort omfang på lavterskel internettplattformer og i mange typer programvare.
Samtidig som det er stor teknologioptimisme og nyhetsinteresse for mulighetene som kunstig intelligens byr på, skaper teknologien utfordringer for nettopp bevisførsel, autentisitet og rettssikkerhet knyttet til lyd og levende bilder: Det kan bli enklere å manipulere med opptak, slik som kloning av stemmer og manipulering av video (såkalte deep fakes).
Dermed stiller det skjerpede krav til de audio-visuelle teknologiløsningene som blant annet norsk politi benytter i dag. Hvordan skal vi sikre slike opptak mot mulig manipulering, enten de er gjort i avhørsrommet, på åstedet eller i en rettssal? «Tamper-proof» heter det på engelsk. Skrekken vil alltid, både før og nå, være at det tukles med sannheten.
Med utgangspunkt i Grimstad-selskapet Indico har Davidhorn i flere tiår vært ledende i Europa på opptaksteknologi for avhørsrom. Selskapet har fulgt i fotsporene til politifolk som nevnte Rachlew og Fahsing, og britiske David Horn. Norge er blant de fremste i verden på både vitenskapelige metoder og teknologi. Likevel ligger vi bak på implementering i norske rettssaler. I 2019 deltok Indico/Davidhorn i en pilot for opptak i Nord-Troms tingrett. Det ble med det.
Det finnes altså lett tilgjengelig teknologi, på hjemmebane, for å gjøre jobben for rettssikkerheten i norske rettssaler. Å få på plass opptaksutstyr handler mest om vilje til å bevilge penger og evne til å gjennomføre. Man kan spare seg til fant, heter det i et gammelt norsk munnhell. Men man kan også spare seg til flere justismord.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen