Debatt
Den glemte katastrofen
Sudan er en humanitær ørken. Responsen fra verden er i beste fall laber, mange steder en illusjon.
En av de verste krisene på flere tiår er blitt møtt med øredøvende taushet. Krigen i Sudan er et sjokkerende eksempel på at den humanitære responsen ikke når frem til dem som trenger det mest, skriver Sari-Anne Sulanko. Bildet viser sudanske kvinner og barn ved en vannpost i flyktningleiren Farchana i Tsjad tidligere denne måneden.
JORIS BOLOMEY
I skyggen av de grusomme krigene i Gaza og Ukraina har en krise med et enormt omfang og alvorlighetsgrad utspilt seg i ett år. Den brutale krigen mellom den sudanske hæren (SAF) og Rapid Support Forces (RSF) har presset Sudans befolkning inn i en krise som blir verre for hvert minutt som går.
Siden 15. april i fjor, da krigen brøt ut med harde kamper i hovedstaden Khartoum, er over åtte millioner mennesker blitt drevet på flukt, og mer enn 15.000 er blitt drept. Nærmere 25 millioner sudanere, omtrent halvparten av befolkningen, trenger humanitær hjelp.
Det internasjonale samfunnets reaksjon på denne krigen har vært helt forbløffende. Jeg jobbet selv i Sudan i høst og med sudanske flyktninger i Tsjad nå nylig, men i Leger Uten Grenser ser vi at en av de verste krisene på flere tiår er blitt møtt med øredøvende taushet.
2 måneder
20 kr
20,-
KJØP
