Debatt
De skjulte kostnadene ved kunstig intelligens
Det er på tide å ta opp kunstig intelligens i klimadebatten.
Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) har uttalt at 80 prosent av all norsk forvaltning skal ta i bruk KI innen 2025.
Terje Pedersen
Den globale debatten i dag dreier seg om to store temaer: den pågående revolusjonen innen kunstig intelligens (KI) og den akutte klimakrisen. Disse to problemstillingene blir ofte behandlet som separate og uavhengige. Vi vil redusere utslippene våre og bruk av ressurser for å begrense de katastrofale effektene av klimaendringene, og samtidig ønsker vi å øke bruken av KI og integrere det i alle deler av samfunnet vårt. Vi har til nå oversett møtepunktet mellom disse to debattene. KI krever store ressurser og får betydelig konsekvenser for klima. Overser vi dette risikerer vi at utviklingen til kunstig intelligens går på bekostning av klima.
Forrige uke uttalte digitaliseringsminister Karianne Tung til NRK at 80 prosent av all norsk forvaltning skal ta i bruk KI innen 2025 – altså innen neste år. Hvordan dette målet skal nås og nøyaktig hva det innebærer er uklart. Når Tung forsøker å gi et bilde på hvordan dette kan se ut, nevner hun blant annet Chat GPT som et verktøy flere organisasjoner kan «leke seg med». Når hun blir spurt om hvordan hun selv har implementert KI i sitt arbeidsliv, viser hun også til Chat GPT. Generativ KI og språkmodeller som Chat GPT har dermed funnet veien inn i de fleste områder av samfunnet. Vi må derfor ta stilling til en rekke spørsmål, blant annet til hvor store klimaavtrykk det er greit at KI etterlater seg.
Det å bruke KI krever ressurser. Dette gjelder særlig generativ KI, det vil si KI-modeller som er trent til å skape tekst, bilder eller video basert på beskjeder fra et menneske. Den mest utbredte av slike modeller i dag er Chat GPT. En melding til Chat GPT er anslått å kreve 5 ganger så mye energi som et søk på Google. Generering av bilder med KI, krever igjen mye mer energi. Å lage ett eneste høyoppløselig bilde krever omtrent det samme som å fullade en mobiltelefon. Norske forskere anslår at nye KI-verktøy som skaper videosnutter, som det nye OpenAI-verktøyet Sora, vil bruke minst like mye energi på å generere en 60 sekunders lang video som det tar å fullade 1800 mobiltelefoner. Dette regnestykket tar heller ikke høyde for energien som brukes for å trene modellene.
2 måneder
20 kr
20,-
KJØP