Debatt

De seks S-ene som truer velferdsstaten

Hver enkelt av oss kan gjøre valg som reduserer risikoen for å utvikle en rekke sykdommer og lidelser.

Røyking og alkohol, helse
Seks negative S-variabler for levemåter betyr mye for en persons helse og arbeidsevne, mener Odd Juven. På bildet representert ved sigaretter og sprit.
Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Lillian Skrede, forbundssekretær i Norsk Tjenestemannslag, har en ytring om sykefravær publisert i Dagsavisen 27. august. Hun har et godt poeng når hun skriver: «Én ting er sikkert: Ingen blir friskere av økonomisk utrygghet».

Har man en somatisk eller mental lidelse, vil økonomiske bekymringer være en ekstra byrde å forholde seg til.

For øvrig er det vel slik at helse i sin alminnelighet i temmelig stor grad er betinget av hver enkelts levemåte. Levemåten kan bunne i både økonomiske forhold og ytre miljøfaktorer som man ikke kan gjøre mye med selv.

Samtidig er det slik at hver enkelt av oss kan foreta valg som reduserer risiko for å utvikle en rekke sykdommer og lidelser.

Odd Juven
Odd Juven er pensjonert lærer fra Gjøvik.

Forenklet kan en stille opp seks negative S-variabler for levemåter som alle betyr mye for en persons helse og dermed også for vedkommendes midlertidige og permanente arbeidsevne: Stress, sekludering (utenforskap og ensomhet), sitting, sukker, sigaretter og sprit.

Jo høyere verdiene på disse seks variablene er hos en person, jo høyere vil risikoen være for å utvikle dårlig helse og dermed redusert livskvalitet. Det finnes selvfølgelig også andre slike negative livsstilsfaktorer, men disse er trolig de viktigste.

Helse er i sin alminnelighet i temmelig stor grad betinget av levemåte.

Den største utfordringen i norsk arbeidsliv ikke mangelen på finansielle muskler for å betale for velferdsstaten – inkludert sykelønnsordningen. Det er heller at det i mange sektorer et stor mangel på kvalifisert arbeidskraft.

Det igjen innebærer at jo høyere sykefraværet er til enhver tid, jo færre muskler, hender og hjerner vil være tilgjengelig for å utføre arbeidsoppgaver – og dermed også bidra til å håndtere behovet for å opprettholde velferdssamfunnet.

Les også:Når utrygghet blir handelsvare (+)

Les også:Vi frykter hyppigere og grovere omsorgssvikt (+)

Les også kommentar:Politikerne ber oss om å lage barn. Men hvor skal vi ha dem?

Les også:Østfold, norgesmester i utenforskap (+)

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Powered by Labrador CMS