Cowboyfilosofi råder i areal- og naturpolitikken

Mange politikere ser ut til å velge trass fremfor ansvar i møte med natur- og klimakrisen. Dette kan sees i KS – kommunesektorens organisasjon, som organiserer kommuner og fylkeskommuner. Et av KS’ hovedmål er «å fremme lokalt handlingsrom og redusert statlig detaljstyring». Så må man undre seg over hva slags frihet de faktisk ønsker seg. KS og de fleste kommuner har også mål knyttet til klima, natur og bærekraft. De ønsker bare ikke at det skal være forpliktende.

Det er sikkert detaljstyring man gjerne vil slippe, men det er sjelden vi hører om at de ønsker å bestemme selv hvor mange år grunnskolen skal vare i kommunen deres, eller at de bør få lov til å ta snarveier i eldreomsorgen eller barnevernet. Det er arealpolitikken lokalpolitikere oftest vil styre selv, selv om det går ut over nabokommuner og oss alle. Når Oslofjorden er i ferd med å dø så er ikke det bare på grunn av Oslofjord-kommunenes politikk, men også hva kommuner i hele nedbørsfeltet gjør, det vil si det meste av Østlandet. Tilsvarende fører mer spredt bebyggelse til behov for flere veier, mer trafikk og forurensning.

Det kan være grunn til å spørre seg om det har gått en ideologisk dreining gjennom kommune-Norge, som kan sees som en del av en liberalistisk anti-statlig bølge. Høyres tidligere kommunalminister Jan Tore Sanner var en pådriver for dette i Solbergs første regjering, selv om det nå kanskje mest er Sp og Frp som er pådrivere for den samme fragmenteringen, med et bredt flertall som påheng. Dagens regjering har da også kommet med forslag til svake statlige planretningslinjer for natur, klima og miljø. Tilsvarende drives det ofte lobbyvirksomhet for å svekke regionale planer, og at de skal være mer veiledende for kommunene enn bindende.