Debatt
Butikkene har ikke all skyld
Markedsføring av varer i butikk påvirker kanskje forbrukerne til å kjøpe mer. Men å konkludere med at dette er en viktig grunn til at vi kaster mat, er en grov forenkling.
Innkjøpsøyeblikket er kanskje ikke det viktigste å ha søkelys på for å få bukt med matsvinn. Norske husholdninger kaster mest gryte- og tallerkenrester, altså mat som vi allerede har tilberedt. Det tilsier at et ensidig fokus på innkjøpsøyeblikket er for snevert, skriver Aina Stensgård.
Lise Åserud
Aldri før har matsvinndebatten vært så preget av kirsebærplukking som i etterkant av lanseringen av matsvinnutvalgets rapport, og Framtiden i våre henders mindretallsinnstilling fikk ben å springe på.
Det er egentlig ikke så rart, for narrativet som presenteres er noe både media og det norske folk elsker: Dagligvarehandelen lurer både deg og meg til å kjøpe for mye mat slik at vi kaster maten. Enkelt, logisk og innmari tilfredsstillende å gi den store stygge ulven så hatten passer. Men dessverre er dette et ensidig fokus som hjelper lite i kampen mot matsvinnet.
Som matsvinnforsker blir jeg selvfølgelig litt irritert når kirsebærplukking får prege medieoppslagene. Men når også Linda Monsen Merkesdal (Ap), som skal utforme vår fremtidige matsvinnpolitikk, velger å hevde at for å få ned forbrukersvinnet så peker flasketuten først og fremst på dagligvarehandelen (Dagsavisen, tirsdag 16. januar), da må jeg si fra.
2 måneder
20 kr
20,-
KJØP
