Debatt
Bosatte må tilbys jobb
De siste årene ser vi at utbetaling av sosialhjelp i mange kommuner eksploderer.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
En stor andel av økningene skyldes at bosatte ikke kommer i jobb etter fem år med introduksjonsstøtte. Det er stor sannsynlighet for at økningen vil fortsette. Jeg mener dette er en debatt politikerne må ta, og personer som over tid har sosialhjelp som hovedinntekt må tilbys jobb. Finnes ikke jobbene må de «skapes».
Utdrag fra økonomirapporten for juli i Fredrikstad kommune: Det er bekymringsfullt at flere er i behov av sosialhjelp og at utgiftene over en lengre tid har økt. Status per juli tilsier at tidligere årsprognose kan ha vært for optimistisk og den negative årsprognosen endres nå til 14 millioner kroner.
I budsjettet for 2021 ble det budsjettert 23,5 millioner kroner som kostnad fordi integreringstilskudd bortfaller. Det betyr at inneværende år øker sosialhjelpen med over 40 millioner, eller to ganger årskostnaden for å drive det nedlagte Emil Mørchs Minne. De neste årene vil vi sannsynlig komme opp mot 200 millioner ut av kommunekassa til sosialhjelp. Siden 2015 er det bosatt rundt 600 flyktninger, og det er en stor del av disse som hvert år framover vil gå fra introduksjonsstøtte til sosialhjelp. Det er store økonomiske konsekvenser av at bosatte personer ikke er selvhjulpne etter botid på fem år.
Alle har rett til et sted å bo. Når kommunen sier ja til bosetting av flyktninger betyr det at kommunen er forpliktet til å skaffe egnede boliger. Gjennomsnittlig kostnad for kommunen er 15 000 i måneden for husleier til familier med barn. Bokostnadene, strøm og forsikring kommer i tillegg til sosialhjelpen. En familie med tre barn mottar nesten 20.000 i måneden i kontanter etter at kommunen betaler husleie, strøm, forsikringer, barnehage, SFO, lege, tannlege, sykler, tolketjenester med mer ifølge NAV-sjefens tidligere presentasjon til Helse- og velferdsutvalget.
Inneværende år øker sosialhjelpen med over 40 millioner, eller to ganger årskostnaden for å drive det nedlagte Emil Mørchs Minne.
Bjørnar Laabak, Fredrikstad Frp.
Råde kommunestyre behandlet sak om «maksgrense for livsopphold» den 2. april 2020. Saken (sak:16/20) tar for seg veiledende norm for livsoppholdssatser i 2020. I sakspapirene vises det til at en alenemor med fire barn mottar 39.370 kroner per måned, og det skrives at denne moren må tjene 600 tusen brutto per år for å få tilsvarende utbetaling. Vedtak – Kommunestyret 02.04.2020: Ved beregning av økonomisk sosialhjelp gis ytelse for maksimalt 2 barn pr. familie. Ytelser utover makssatsen gis etter individuell vurdering. Retningslinjene for økonomisk sosialhjelp iverksettes for nye mottakere umiddelbart. For familier som mottar sosialhjelp fra NAV i dag, innføres de nye retningslinjene fra 1.6.2020.
Felles for disse familiene er at de kommer inn under det man kaller vedvarende lavinntekt og er således fattige. Statistisk sentralbyrå sier at byer betaler inntil 70 prosent av sosialbudsjettet til flyktninger/innvandrere og rundt 30 prosent til øvrige innbyggere. Eliminerer man for innvandrergruppen med vedvarende lavinntekt vil man se at forskjellene i Norge ikke har økt nevneverdig.
Jeg tenker at alle som er uten arbeid etter fem års introduksjonstid må i arbeid. Kommunen sammen med næringsdrivende må tilby jobber som ikke krever altfor mye, men som gir muligheter til å møte opp, treffe andre for å få arbeids- og språkerfaring. Rydding, klipping, søppelplukking, utvendig vedlikehold på kommunale tomter og rundt kommunale boliger med mer utenfor sentrum kan være tiltak dersom man har sosialhjelp som hovedinntekt. Noen reagerer med at dette ikke er verdig, men mitt svar er at de fleste av oss er stolte av de gule gutta. Men det er kanskje greit og verdig for noen, men ikke «vanlige folk»?
Frp står fast på at vi er nødt til å ta utviklingen på alvor.