Bør arbeidslivet sykmeldes?

Da vi møtte veggen og oppsøkte hjelp hos lege ble vi anbefalt å begynne med yoga og mindfulness. I tillegg leste vi flere selvhjelpsbøker for å lære å håndtere stress. Men det virket merkelig at vi skulle «gå inn i oss selv» og finne løsningen der når det var arbeidsforholdene som gjorde oss stressa.

Lenge trodde vi at det var oss selv det var noe galt med. Vi begynte å lure på om vi var svake individer siden stressmestringsmetodene ikke bedret situasjonen. Folk rundt oss mestret arbeidshverdagen tilsynelatende bra, noe som fikk oss til å føle oss alene med problemene våre. Samtidig tenkte vi at det ikke bare kan være oss som har det sånn.

Derfor bestemte vi oss for å snakke med fagpersoner og flere titalls arbeidstakere i både akademiske og praktiske yrker. Vi ville vite hva som fører til stress og utbrenthet og hvordan arbeidssituasjonen kunne bli bedre. Erfaringen og kunnskapen vi fikk, har vi skrevet om i den nylig lanserte boka vår, Det nådeløse arbeidslivet. Hvorfor vi blir utbrente og hvordan arbeidslivet kan bli den beste utgaven av seg selv.

Mange av de samme årsakene til at folk ble stressa gikk igjen, uavhengig av hva folk jobbet med. Det de nevnte oftest var høye arbeidskrav, for lav bemanning, lite gehør fra ledelsen, midlertidige ansettelser, utvisking av skillet mellom jobb og fritid, forventning om å være konstant tilgjengelig og åpne kontorlandskap.

Noen ganger er det ting vi kan gjøre selv for å få det bedre. Men gjennom intervjuene vi gjorde ble det tydelig at det ofte er omstendigheter på arbeidsplassen som er årsaken til stress og utbrenthet – ikke bare personlige forutsetninger og måter å takle hverdagen på. Derfor mener vi at de mest avgjørende endringene må skje på strukturelt nivå.

Siden 1980-årene har vi som samfunn blitt raskere med å rette pekefingeren mot individet istedenfor strukturene i arbeidslivet og i samfunnet. Det vokste fram en politisk motsats til den tidligere rådende sosialistiske tankegangen og samfunnet ble stadig mer formet av markedsmekanismer. Noen konsekvenser er sterkere konkurranse på individnivå og tanken om at hver enkelt arbeidstaker har ansvar for seg selv og sin egen suksess.

At man skal være sin egen lykkes smed klinger i utgangspunktet fint. Men denne utbredte tankegangen bidrar til å legge skylden på arbeidstakere hvis de ikke klarer å holde tritt med dagens arbeidskrav. Å legge ansvaret på individet gjør oss blinde for at det er utformingen av arbeidslivet som sliter ut mange arbeidstakere. De overlates til seg selv og blir oppfordret til å lære seg å håndtere presset på egen hånd.

Hvordan vi som samfunn snakker om stress og utbrenthet er veldig ensidig. Basert på mediebildet får vi inntrykk av at problemet og løsningen stort sett finnes hos oss selv.

På God Morgen Norge 3. februar snakket psykiater Bjarte Stubhaug og mindfulness-instruktør Hanne Suorza om stressmestrings-appen Mestre. Stubhaug uttalte at det ikke er situasjonen, men stressreaksjonen som skaper problemet. Vi forstår dette utsagnet slik: individets reaksjon er problemet og løsningen er derfor å lære seg å takle stress. Vi synes det mangler nyanser her.

Videre forklarte Stubhaug at det er viktig å akseptere sine egne følelser hvis man vil få det bedre med seg selv. Man må kunne leve med og ikke motarbeide negative tanker og følelser, for ved å motarbeide dem vil de kunne forsterkes.

Selvfølgelig kan det være nyttig å lære seg teknikker og metoder som gjør at man mestrer hverdagen bedre. Det er heller ikke sånn at vi kan fraskrive oss alt ansvar for hvordan vi har det på jobben. Men det går an å ha to tanker i hodet samtidig, nemlig å vurdere både hva vi kan gjøre privat for å mestre hverdagen, og hva som kan gjøres strukturelt for at arbeidslivet skal bli mer humant.

I midten av februar 2023 var det flere som fikk hakeslepp da de gikk forbi McDonald’s reklameplakater. Budskapet var ordrett: «Søk stress. Så lærer vi deg å mestre det. Ja, det er stress å jobbe på McDonald’s. Heldigvis kan det være en god ting. For det er først når vi utsetter oss for stress at vi lærer oss å mestre det». Dette utsagnet er ren ansvarsfraskrivelse. Istedenfor å betale et reklamebyrå for å lage tvilsom reklame, kunne de for eksempel redusert stresset på arbeidsplassen ved å øke bemanningen.

Mange reagerte på hurtigmatkjedens reklame og delte bilder av plakatene på Instagram. Flere lurte på om det var en dårlig spøk. Saken endte opp i Dagbladet og stortingspolitiker Tuva Moflag kommenterte at arbeidsgivere bør legge til rette for å redusere stresset – heller enn å dekke over det med «stressmestring».

I dagens arbeidsliv blir mennesker ofte sett på som redskaper for å oppnå høyere økonomiske mål. Når bedrifter ikke setter grenser for produksjon og overskudd, settes det heller ingen grenser for hvor langt arbeidstakere skal strekke seg. Resultatet blir økt press og stress.

I dette perspektivet er bedriftens økonomiske overskudd viktigere enn at arbeidstakerne har fysisk og psykisk overskudd. Det blir ikke ansett som lønnsomt å sette inn tiltak for å bidra til bedre arbeidsforhold. Arbeidstakere blir heller sendt på stressmestringskurs – det er rimeligere at folk prøver å fikse seg selv. Dette er et kortsiktig perspektiv. Å investere i å ha friske og fornøyde arbeidstakere er mer lønnsomt i lengden fordi folk som har det bra, gjør det bra.

Diskusjonen om stress og utbrenthet bør løftes opp på et større nivå enn bare hva individet selv kan gjøre for å få det bedre. Vi trenger diskusjoner om hva slags arbeidsliv vi vil ha og hvilke verdier vi vil etterleve. Det er på tide å ta tak i de underliggende problemene framfor bare symptomene. Undersøk og sykmeld arbeidslivet – ikke arbeidstakeren!