Barneby for de velstående

Snart senker julefreden seg over Stavanger kommunestyre. Men først skal budsjettet for de neste fire år, eller Handlings- og økonomiplanen som det heter, behandles og vedtas. Da er det viktig å merke seg at i sin iver etter å innfri populistiske valgløfter, legger flertallspartiene (Ap, SP, SV, MDG, FNB og Rødt) til rette for de velstående. De skal kutte i regningen for SFO for alle, og det høres jo hyggelig ut. Fem- og seksåringene får gratis SFO og for 2.-4.-klassingene skal det koste 500 kroner mindre i måneden. Det betyr lite for familier med 1–3 millioner i årsinntekt, men det betyr mer for de med lavere inntekter. Men de svakeste, de settes det ikke inn flere tiltak for! Er det nødvendig med denne «skatteletten» til de som har millioninntekter? Kunne disse offentlige midlene vært brukt bedre for å sikre alle en god barndom? Men det er jo sikkert hyggelig for alle familier å høre at SFO blir billigere, en gladnyhet, kanskje? Men for veldig mange merkes det ikke.

De svakeste forsømmes, og man tilrettelegger enda mer for de velstående barna. I forrige periode fikk Venstre og de andre partiene som nå er i opposisjon, inn en tiltakspakke rettet mot barn i lavinntektsfamilier. Denne pakken burde ha vært styrket. Flertallspartiene har avvist dette. Det er ingen vilje til å komme disse i møte. De har allerede gratis SFO, så billigere SFO hjelper ikke dem. For oss i opposisjon virker det som om flertallspartiene har bestemt seg for ikke å gjøre mer for lavinntektsfamiliene, fordi det er jo opposisjonen sin sak. Og håper vi virkelig er feil. Det er vår plikt som medmennesker og politikere å sørge for å gi alle en sjanse.

Barnebyen Stavanger, som flertallspartiene har proklamert skal være den beste byen i Norge å vokse opp i, er ikke villige til å gi oppreising og erstatning til de som ble fratatt barndommen og utsatt for overgrep. 18 personer har søkt oppreising og erstatning for tapt barndom til Stavanger kommune. De er alle blitt møtt med en kald skulder. Vi i Venstre har lenge kjempet for en nasjonal oppreisningsordning fordi vi vet at det må være samfunnet som tar ansvar for alle dem som opplever overgrep og får barndommen ødelagt. Skal vi få bukt med problemet må vi i verdighetens navn stille opp for dem som er utsatt. Dette er barn som kommunen har hatt ansvaret for. Vi snakker om en ubetydelig kostnad for oss som samfunn og kommune, men det betyr mye for dem det gjelder.

Inntil vi får etablert en nasjonal ordning er det veldig tilfeldig hvilken kommune som gir erstatning, og i Norges beste barneby burde man komme denne utsatte gruppen i møte. Det har ikke flertallspartiene vist vilje til så langt. De svakeste er ikke viktige nok for valgresultatet. Dessverre vil det komme nye generasjoner som mistet barndommen, fordi samfunnet ikke stilte nok opp for dem.

I barnebyen Stavanger er det også slik at det blant de styrende partiene ikke er vilje til å sikre redusert egenandel til vanskeligstilte ungdom og unge voksne. Vi snakker om gode tilbud i det daglige, som gir hverdagen mening og innhold for dem som ikke kan leve A4-livet med utdannelse og jobb. Hva med unge uføre som må betale mer enn en SFO-regning for å benytte seg av et tilbud på et dagsenter? Og her også forskjellene store i Kommune-Norge. Mens vi i barnebyen Stavanger krever store gebyr, så får man betalt for å stille på tilsvarende tilbud i eksempelvis Hamar, nettopp for at man skal ha penger igjen på konto etter at husleien for omsorgsboligen er betalt. Dette er også barn av barnebyen.

Flertallspartiene har snakket varmt om «Barnas sommer», et ferietilbud til funksjonsfriske barn. Det vil si, tilbudet til utviklingshemmede har så langt vært fraværende. Vi snakker nok en gang om småpenger i kostnad for kommunen, og stor betydning for de barna og familiene det gjelder.

Å vokse opp i Stavanger bør være godt for alle barn. Det er vår fremste jobb som politikere å sikre at alle barn sikres sin egen mulighet for å bygge et godt liv. Og det skjer i oppveksten. Skal vi være en god barneby, må vi som et minimum sikre de svakeste, som faller utenom flertallspartienes budsjettforslag. Og skal Stavanger bli Norges beste barneby, så må vi virkelig ta tak i langt mer enn populistiske tiltak som redusert SFO regning for familier med millioninntekter.

I Venstre har vi gjentatte ganger tatt opp nettopp saken om styrking av tiltak for vanskeligstilte barna og deres familier. Venstre har lenge sloss for barn med funksjonshemninger. Vi vil jobbe for oppreisning til de som har vært utsatt for overgrep og fått barndommen ødelagt. Alt i alt snakker vi om småbeløp for oss som kommune. Nå budsjettet vedtas mandag 13. desember, legger flertallspartiene opp til en massiv utgiftsøkning, med sterkt økende gjeldsgrad, for å tilrettelegge mer for at Stavanger kommune skal være Norges beste by for kun de vellykkede barna. Er det slik vi vil ha det?