Banker som tilbyr forbrukslån til ferie bør ikke gi økonomiske råd

I mai var det et nytt hopp i forbruksgjelden blant nordmenn. Den samlede usikrede forbruksgjelden økte med 2,4 milliarder fra 154,0 til 156,4 milliarder, ifølge Gjeldsregisteret. Usikret gjeld kan for eksempel være forbrukslån – lån med høye renter, som gis uten krav til sikkerhet fra forbruker.

Dette er raske penger som kommer med lovnader om å kunne gi folk mer fleksibilitet og frihet, men med vilkår i liten skrift og skyhøye renter. Dette kan i ytterste konsekvens strupe drømmen om en hverdag der endene møtes.

Særlig hvis det brukes for å opprettholde forbruket og dekke økte utgifter til mat, strøm og stadig høyere renter på lån.

Ifølge en fersk undersøkelse som er gjennomført av YouGov på vegne av Bluestep Bank, sier 28 prosent at de synes det er utfordrende å få inntektene til å dekke alle utgiftene. 15 prosent oppgir at kontoen blir tom før lønningsdatoen hver måned.

Av de som har forbrukslån, svarer 28 prosent at de har betalt helt nødvendige utgifter som mat og faste utgifter med lånet. Når folk tyr til forbrukslån for å betale nødvendige utgifter, og bankene melder om økte henvendelser om avdragsfrihet og rådgivning, bør varsellampene blinke.

Særlig nå når vi går inn i en dyr periode preget av ferie og aktiviteter. Kombinert med svak krone kan det resultere i en svært dyr ferie for mange, som i verste fall kan velte hele familieøkonomien. I undersøkelsen innrømmer 13 prosent av de med forbrukslån å ha betalt ferie med lånet.

Dessverre er det alt for enkelt å ta opp forbrukslån. Lånene som tilbys er ofte bare noen tastetrykk unna, og blir innvilget på dagen. Med andre ord er de enkle å få, men kan være svært vanskelige å komme seg ut av.

Det som blir spekulativt oppi dette, er rådgiverne som både skaper, og tar over problemet når gjelden har blitt uoverkommelig. Banker som tilbyr forbrukslån når du har for lite penger, og samtidig hjelper deg gjennom omstartslån når du ikke klarer å betale lånene de ga deg.

De som foreslår og innvilger slike lån uten å se på forbrukeren sine økonomiske evner over tid, gjør faktisk ikke jobben sin som rådgivere. At forbrukslånsbankene utnytter situasjonen er ikke overraskende, men at også de store og etablerte bankene - som nyter stor tillitt fra folk flest - fisker i dette farvannet er lite tillitsvekkende. I hvert fall når de snur ryggen til kundene igjen, dersom de påtar seg for mye forbruksgjeld.

Mange av menneskene det går utover henvender seg til oss. Hvert år får vi titusener av søknader fra folk som sliter med mye usikret gjeld, hvor vår jobb er å måtte være den strenge hjelperen.

En god rådgiver skal se frem i tid, sikre lånene og sørge for at de faktisk kan betales, samt at økonomien over tid kan friskmeldes.

Økonomiske råd skal lede til økonomisk kontroll – i beste fall frihet – ikke det motsatte.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen