Balansekunst på EUs premisser

Rapporten «Balansekunst» fra Strømprisutvalget gir bare de svarene regjeringen forventet og håpet på. Men så ble nok ikke de riktige spørsmålene etterspurt i mandatet heller.

Rapporten gjennomsyres av EUs forutsetning om at elektrisitet er som hvilken som helst vare som så friksjonsfritt som mulig flyte i hele EØS-området. Eneste forutsetning i teorien om fullkommen konkurranse som er oppfylt i «det indre» kraftmarkedet, er rasjonell adferd og profittmaksimering.

I ethvert velfungerende marked vil marginalprisen gå mot tangering av marginalkostnaden for varen. I Norge har vi opplevet at kraftprisen har vært opptil 30 ganger høyere enn tilbudssidens kostnader. Dette avviket er såpass stort at alle, både praktikere og teoretikere, burde spørre seg om dette markedet fungerer i det hele tatt?

Det holder bare ikke mål å fortelle at gassprisene har økt og at det er krig i Europa. Det er bare en liten del av forklaringen. Norge er blant få land i verden med kraftoverskudd basert på ren fornybar kraft.

Rapporten gir et flott historisk tilbakeblikk på hvordan vårt kraftmarked er blitt konstruert og utviklet siden 1980-tallet. På sett og vis er modellen som vi nå har i EØS-området, blitt skapt ut fra norske og nordiske løsninger med målsetting om å sørge for forsyningssikkerhet.

Det har tjent oss godt, men det er først når EUs frie flyt blir mer virksom i 2019 at problemene oppstår.

I rapporten gjøres det kun analyser av mulighetsrommet innenfor dagens modell. Og svarene er i hovedsak at det er utfordrende å tilpasse seg slik at Norge får tilbake sitt stabile og gode prisbilde. Det er i hovedsak regelverket i EU som hindrer oss.

Det eneste saliggjørende er utbygging av mer kraft. Og rapporten konkluderer med at vi må bare avfinne oss med sterke prisvariasjoner i framtiden.

Et annet forhold som kommer tydelig fram i rapporten, er hvor komplekst markedskonstruksjonen er sammenføyd. Det er blitt veldig mange aktører og interessenter i systemet – som ganske sikkert har stor egeninteresse i at kraftmarkedet består uforandret.

Det er liten tvil om at dagens kraftmarked ikke fungerer for Norges befolkning. Vi har i utgangspunktet nesten 100 prosent fornybar andel i kraftmiksen vår, og samtidig har vi overskudd.

Istedenfor å se til andre modeller med betydelig mer suksess, som for eksempel Sveits, har utvalget utelukkende vurdert hvordan man kan flikke på et marked som svikter. I Norge fikk vi i 2021–2022 kraftpriser som økte med ti ganger, mens i Sveits var prisjusteringene en økning på noen få prosent.

– I Norge har de gjort strøm til en råvare, mens i Sveits er elektrisitet en ressurs for folket, sier Tobias Straumann, professor ved universitetet i Zürich. Han mener privatiseringen av energibransjen vi ser over store deler av Europa, er uheldig.

– På kort sikt var nok det en god idé, men det er ikke veldig bærekraftig. Vi ser at flere av de største økonomiene blir hjemsøkt av det nå, sa Straumann i et intervju med amerikanske CNBC tidligere i år.

Den brå prisoppgangen i kraftmarkedene trigget den inflasjonen som vi etter hvert har fått store problemer med å stagge. Vi har nå en dyrtid der veldig mange har store problemer med å betjene forpliktelsene sine. Hele Eurosonen og Storbritannia fikk skyhøy inflasjon, mens Sveits la på ett prosentpoeng og fikk en inflasjon på 3 prosent. I år er den nede i 2,5 prosent og til neste år er målet 1,8 prosent.

Og hvis du lurer på hva sentralbankrenten i Sveits er, ja så er den på 1,75 prosent.

Vårt kraftsystem har noe til felles med Sveits, men de har en mindre vannkraftandel enn oss. Den er på 56 prosent. Resten av kraftmiksen består av kjernekraft og litt vindkraft. Selv om landet er vesentlig mindre i areal, så er det naturlig å tro at linjebygging er vel så utfordrende i fjellmassivene de har.

Rapporten fra Strømprisutvalget har et veldig snevert syn på samfunnsøkonomisk nytte. Energi er selve navlestrengen i samfunnsmaskineriet. Rapporten tar kun for seg ressursutnyttelse og effektiv produksjon for markedsaktørene. Tilbakekoblingene for planleggingen er kun med hensyn på å balansere kraftmarkedene og har bare økonomiske insentiver.

Rapporten gir ingen analyse av hvordan prisgaloppen påvirker andre deler av økonomien og øvrige markeder.

Det er balansekunst å blidgjøre Brussel og samtidig få med seg Norges befolkning.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen