Bærekraftig offentlig eiendomsforvaltning

Av: Gunhild Bøgseth, daglig leder/partner og Hans Edvardsen, partner Gjeslingan AS

Store bygg eiet av offentlige etater står tomme og ubrukte. Debatten om en mer offensiv utvikling og forvaltning øker i styrke og nye løsninger tvinger seg fram.

Felles for eiendommene er at de har stått tomme i årevis, har forfalt og mangler en plan for utvikling. Dette er ikke bare et Oslofenomen, tilsvarende eksempler finner vi mange steder. Det å utvikle eiendommene til nye formål er krevende og ligger ofte utenfor den offentlige eiers kjernevirksomhet.

Statsbygg, Forsvarsbygg, Oslo kommune og andre offentlige eiere forvalter eiendommer som i årevis har forfalt og nå trenger nye grep og transformasjon. Det er et stort paradoks at det bygges mye nytt uten at den eksisterende bygningsmassen blir tatt med i en helhetlig utviklingsplan.

Investeringsregimet til stat og kommune blir ofte rigid og tar ikke i tilstrekkelig grad opp det samfunnsnyttige potensialet av en mer kreativ og helhetlig eiendom- og stedsutvikling. Konseptvalgutredningene (KVU) skal ta utgangspunkt i behovene, men viser seg ofte å være begrensende når det kommer til mer åpne eiendomsutviklingsprosesser.

Det trengs en opprydding i porteføljen av tomme offentlige bygg, det være seg statlige eller kommunale. Eiendommer med et stort samfunnsnyttig potensial for by- og stedsutviklingen bør underlegges et forvaltningsregime som åpner for en ikke-kommersiell utvikling. Det vil sikre et bredt samspill og et stort spekter av interessenter.

Innholdet og driftskonseptet i bygget bør gi viktig identitet og egenverdi til et område. En modell for tilnærmingen kan være å etablere en stiftelse med lokale eiere (offentlige og private) der stiftelsen overtar ansvaret for utvikling, drift og forvaltning av eiendommen. Grunnkapitalen i stiftelsen kan beregnes som en kompensasjon for det manglende vedlikeholdet som er opparbeidet over tid.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen