Arvesynd og maktesløshet

Torsdag denne uken forlot Zarina Saidova Norge mot sin vilje. Samtidig forsøker flere partier å få saken satt på vent. Zarina har bodd i Norge siden hun var 13 år gammel, og hele livet hun kjenner er her. Hun bærer ikke bare stolt en norsk identitet, men utmerker seg som en talentfull illustratør og tegneserieskaper. Hun har sitt eget forlag og er en aktiv og verdifull bidragsyter til samfunnet. Likevel blir Zarina utvist til Kasakhstan, på grunn av en feil moren hennes gjorde da hun var barn. Etter nesten 20 år i Norge, tvinges hun til å forlate alt hun har kjent som hjemlandet sitt, og det nærmest over natten.

Zarina føler seg maktesløs og dårlig behandlet. Og det med god grunn. I vedtaket skrev utlendingsnemnda at Zarina ikke skal klandres for morens uriktige opplysninger. Imidlertid mener de at hun hadde en selvstendig plikt til å opplyse myndighetene om riktig identitet etter at hun fylte atten år. Kan vi virkelig forvente at en ungdom på 18 år skal vende ryggen til sin egen mor? I straffeprosessloven finner vi unntak fra plikten til å forklare seg for blant annet barn, også etter myndighetsalder, og skal beskytte nære pårørende mot belastningen det vil være å bidra til en domfellelse av nære slektninger. Prinsippet er også utledet av den europeiske menneskerettskonvensjonen.

Selvinnkrimineringsvernet burde også kunne gjelde for personer som kommer til Norge som barn og senere risikerer å bli årsaken til foreldrenes utvisning og utsendelse.