Åpenhet og innsyn er kjempeviktig. Men det går en grense

Oppvekstutvalget vedtok 14/4-21 at kommunen skal innhente ytterlige opplysninger i regnskapet til de private barnehagene. Frp stemte imot og støttet kommunedirektørens opprinnelige forslag.

Lino Lubiana fra KrF kritiserte forslaget fra flertallet i sitt innlegg med overskriften «Nok herjing av de private barnehagene». Utvalgsleder fra Arbeiderpartiet, Victor Kristiansen, svarte KrF med et forutsigbart innlegg der det påstås at «de verdsetter de private barnehagene».

Vi vet alle hvordan kjenningsmelodien til Arbeiderpartiet lyder her: den heter «Velferdsprofitørene», hvor refrenget går ut på at de private er mer opptatt av profitt enn av barna. I tillegg har de rødgrønne et mål om å rekommunalisere alt og å øke andelen kommunale barnehager.

Administrasjonen framla en flott sak for utvalget. Med kommunedirektøren og kommuneadvokaten i spissen, var de klokkeklare på at å innføre dette vil være svært uheldig. Jeg antar at dette ikke var svaret de rødgrønne ville ha, da iveren etter å finne feil hos de private barnehagene står øverst på lista.

Hvert år så må de private barnehagene rapportere inn nøkkeltall i noe som kalles BASISL. Disse tallene kan kommunen bruke for å sammenligne driften mellom de private og de kommunale. For regnskapsåret 2019 ble det foretatt en risikoanalyse av de innrapporterte tallene fra de private barnehagene. Her var det ingenting å sette fingeren på. De private driver forsvarlig, akkurat som forventet.

Dersom det hadde blitt oppdaget feil eller mangler, kan kommunen åpne et økonomisk tilsyn, og dermed får man også tilgang på informasjon som størrelser på styrehonorarer osv. Vi mener at dagens ordning, slik den foreligger er god nok, og er med på å opprettholde et tillitsfullt og godt samarbeid mellom de private barnehagene og kommunen.

Kommuneadvokaten påpekte at å innhente ytterligere tall utøver dagens ordning, kan skape en mistillit mellom de private barnehagene og kommunen, dersom en barnehage velger og ikke rapportere inn. Det kan føre til juridisk grunnlag for å åpne et tilsyn mot barnehagen. Så derfor kan den såkalte «frivillige kartleggingen», bli brukt som et pressmiddel dersom man velger å ikke rapportere inn disse tallene.

Det skal etter hvert opprettes et nasjonalt tilsyn. Dit skal alle fremtidige tilsynssaker behandles. Frem til det er det kommunen sitt ansvar. Og som tilsynsmyndighet skal vi selvsagt ha kontroll på at offentlige midler går dit de skal. Åpenhet og innsyn er kjempeviktig og en vinn-vinn situasjon for alle. Men det går en grense. Når åpenhet og innsyn går på bekostning av tillit, da har det gått for langt.