Debatt

Alkohol og kostholdsråd: Av og til, men aldri for helsas skyld

Det kan være mange gode grunner til å ta seg et glass eller to, men dessverre er ikke helse en av dem.

Uteservering av øl.
«Rådene vil neppe påvirke den kommende utepilssesongen. Men forhåpentligvis vil flere kjenne til de negative helseeffektene alkohol har», skriver Ragnhild Kaski.
Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Utkast til nye nordiske helse- og kostholdsråd er ute. Antakelig var de en dårlig nyhet for flere, for der er rådet null enheter alkohol.

Men dessverre gir rådene mening, for forskning er tydelig på alkoholens negative helseeffekt. Derimot kan smak, hygge, kos og rus, være gode argumenter for å velge å drikke alkohol.

Ragnhild Kaski, generalsekretær i Av-og-til
Ragnhild Kaski, generalsekretær i Av-og-til

Kommentator i Dagsavisen, Synnøve Vereide Trampe, skriver at vi ikke lengre skal kunne få unne oss en pils med god samvittighet. Det tenker jeg vi absolutt kan, men kanskje ikke i den tro at det gjør godt for helsa.

For myten og livsløgnen om at alkohol er godt for oss, lever i beste velgående. Selv om vi nå vet at alkohol øker risikoen for over 200 sykdommer, blant dem flere typer kreft. Mange vet nok at alkohol ikke akkurat er helsekost, men kun 11 % kjenner sammenhengen mellom alkohol og brystkreft – selv om omkring 250 brystkrefttilfeller i Norge hvert år kan knyttes til alkohol.

Dessverre må jeg nok også avlive myten om at alkohol er godt for den mentale helsa vår. Et sosialt glidemiddel er det nok, men også når det kommer til psykisk helse kommer alkoholen dårlig ut.

Flere bruker alkohol for å dempe psykiske problemer og angst. På kort sikt kan du nok oppleve at det hjelper, men på lang sikt kan alkohol både forsterke plagene og utløse nye. At 2 av 10 sier de har brukt alkohol for å dempe personlige problemer (Ipsos, 2021), gir derfor grunn til bekymring.

Og det er nettopp på grunn av disse mytene at vi trenger tydelig råd fra myndighetene, slik at vi kan ta opplyste valg. Helserådene må basere seg på forskning og kunnskap, og ikke ønsketenkning.

Det finnes mange helse- og ernæringsråd. Mengde rødt kjøtt, salt i maten, antall egg om dagen – for å nevne noen. Så er vi mange som leser disse, blir litt mer opplyst om effekten for eksempel kjøttet har på helsa, og så tar vi et eget valg om hvilken risiko vi ønsker å utsette oss selv for.

Ut fra statistikken kan vi se at de fleste av oss ikke velger å følge alle kostholdsråd, meg selv inkludert.

Og slik er det nok også med de nye alkoholrådene. Men jeg håper de gjør at flere får vite om den negative helseeffekten alkohol har, om de 200 sykdommene og koblingen til kreft. For vi fortjener å vite det forskerne og myndighetene vet.

Resten er opp til hver og en av oss. Hvilken risiko vi ønsker å leve med, og hvilke råd vi ønsker å følge.

Så vil nok det store flertallet nordmenn fremdeles velge å drikke både øl og vin, og rådene vil neppe påvirke den kommende utepilssesongen. Men forhåpentligvis vil flere kjenne til de negative helseeffektene alkohol har.

Og den gode nyheten er at du ikke må kutte alt, for å ha en effekt – men at hvert glass du kutter er godt for helsa.

Powered by Labrador CMS